Nye regler for krav ved bygging av boliger og andre bygg er for tiden ute til høring med frist for å uttale seg denne uken. Målet med de nye forskriftene er å innføre et enklere regelverk der man lemper på en del krav for å få ned byggekostnadene. Forskriften, som går under navnet Tek 17, åpner blant annet for en ny standard for treromsleiligheter på inntil 50 kvadratmeter. For eksempel fjernes kravet om innvendig bod og krav til utsyn fra soveromsvinduer.

– Nå har myndighetene gått for langt. Treromsleiligheten er tradisjonelt en typisk familiebolig, men et boareal på 50 kvadratmeter uten lagringsplass og uten utsyn fra soverommene, er hverken en fullverdig, forsvarlig eller varig bolig for en familie, sier fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund. 

Ingen lagringsplass

Hun viser til at mange familier bor i treromsleiligheter der rommene ofte har flere funksjoner.  

– Det betyr at du får en bitte liten leilighet hvor du har lite plass og liten fleksibilitet, der soverommene ikke kan brukes til noe annet enn å sove i, sier Moneta. 

De fleste har behov for et sted å lagre både sportsutstyr, vintertøy, kofferter og støvsugere.

– Hvis boligene ikke er funksjonelle, må folk flytte oftere, det øker også kostnadene. Man kan gjerne bo på et lite areal, men da må det ordnes slik at man kan ha et praktisk liv på det arealet, sier Moneta.

Besparelsen går til utbyggerne

Både Moneta og utviklingssjef Solveig Dahl Grue i Arkitektbedriftene understreker at de er for en forenkling av regelverket som kan gi billigere boliger, men at kostnadsreduksjonene i dette tilfelle ikke vil komme boligkjøperne til gode.

– Myndighetene har alltid definert et minimumskrav til hva som er grunnleggende funksjoner i en bolig. Nå går myndighetene ned på dette kravet og frasier seg ansvaret for kvalitet og overfører det til utvikler i stedet. Vi mener det er feil, sier Dahl Grue.

Les også:
Boligdrøm?

Dersom ikke myndighetene har reelle tiltak som sikrer at den tiltenkte kostnadsreduksjonen kommer boligkjøperen til gode, vil samfunnet totalt sett kun oppnå dårligere bokvalitet til uendrede priser, mener hun.

Skaper sosiale forskjeller

Moneta og Grue er bekymret for at man etter hvert vil sitte igjen med en stor bygningsmasse med dårlig bokvalitet som vil bidra til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet.

– De samfunnsøkonomiske, miljømessige og helsemessige konsekvensene er ikke tilstrekkelig kartlagt. Å kutte i kravene til boareal, oppbevaringsplass, dagslys, utsyn og uteoppholdsarealer, er en korttenkt strategi fra myndighetenes side. All erfaring tilsier at reduserte krav til bokvalitet medfører økte samfunnsforskjeller i befolkningen og gir uheldige konsekvenser for helse, miljø, kriminalitet og markedspriser, sier Dahl Grue.

Kan bli 130.000 billigere

Ifølge beregninger utført av Bygganalyse kan byggekostnadene bli redusert med mellom 100.000 og 130.000 kroner per bolig som følge av de nye reglene. Men ifølge departementet er det ikke meningen at denne gevinsten skal tilfalle utbyggerne.

– Det er jo ikke meningen. Målsetningen er jo at hele regelverket skal forenkles og forbedres. Det medfører jo også at det å sette opp en bolig blir rimeligere fordi man forenkler kravene, så får man håpe at nye boliger også blir rimeligere for folk flest å kjøpe når de nye kravene innføres, sier statssekretær Bjørnar Laabak i departementet.

Han viser til at man derimot ikke har firet på krav til helse, miljø og sikkerhet.

– Det er ivaretatt hele veien, for eksempel reduserer man ikke noe sted på kravet til brannsikkerhet. Det er jo heller ikke slik at man nekter folk på bruke noen av rommene til bod, det er bare slik at kravet til bod er tatt bort, sier statssekretæren.

Planen er at de nye reglene skal gjelder fra og med juli i år.