Inne i stuen var det stille. Familiefaren satt i rullestol med langt fremskredet kreft. DN var på besøk for å skrive om oppdrettsbedriften han hadde bygget opp. Daglig leder Knut Frode Eide, så sent som i januar kåret av Fiskeribladet til årets navn i sjømatnæringen, var kraftig redusert av langtkommet kreft. Nå var det blitt oktober. Han sa ikke stort lenger, men han glimtet til.

– Jobbet du for mye, pappen? spurte eldstesønnen Sondre.

– Nei, sa Knut Frode Eide.

– Jobbet du for lite, pappen?

– Ja, sa Knut Frode Eide.

Så lo de.

Uken etter dro Sondre Eide til Bergen for å hente en utmerkelse på vegne av faren. Eide Fjordbruk ble kåret til den spenstigste vekstbedriften i Hordaland i DNs gaselleserie.

Se listen over alle årets 3213 gasellebedrifter og les om vinneren i ditt fylke her.

Nylig avdøde Knut Frode Eide bygget opp bedriften som hans far startet i det små. Da DN var innom i oktober, var han ennå hjemme, omkranset av sin kone Randi Herre Eide og to av de fire barna; Sondre og Bjørg Marit.

Døde i november

Et par uker senere, 12 november, kom en pressemelding på epost fra Sondre Eide: «Det er med tungt hjarta eg må fortelja at ektemann, pappa, oppdrettar og kamerat Knut Frode Eide har gått bort i heimen sin i Hålandsdalen i natt, etter lang tids kreftsjukdom. Han hadde familien rundt seg, og sjølv om han ikkje ville reisa, er det godt at han no har fått fred.»

Tilbake står kone, fire barn og livsverket Eide Fjordbruk.

Nå viser det seg at Eide Fjordbruk ikke bare er gasellevinner i Hordaland, men også vinneren av den nasjonale prisen.

– Det er hans pris på mange måter. Å feire uten ham er ganske spesielt, sier Sondre Eide.

Samtidig kaller han gaselleseieren en heder og en påminnelse om hva faren har skapt.

– Det er litt fint også. Jeg leste opp omtalen da vi vant Hordalands-prisen, og han smilte litt.

Oppdrett til fjells

Det hele startet rundt 1970. Langt oppe i skråningen i Hålandsdalen ligger gårdsbruket Luren, som i «Uren, Luren, Himmelturen». Ingenting ved omgivelsene minner om maritime næringer. Det er langt ned til nærmeste havn. Det var likevel her at Knut Frode Eides far begynte med fiskeoppdrett. Knut Johan Eide, som faren het, var lei av å pendle et par timer hver vei til jobb i Bergen. Han ville starte for seg selv hjemme. Det skrinne jordsmonnet på gården la sine begrensninger, men en nabo ved navn Magne Bolstad hadde allerede begynt å eksperimentere med en annen mulighet. Bolstad hadde begynt med ørretoppdrett. I 1972 startet firmaet K.J. Eide Fiskeoppdrett også med ørret i Skogseidvatnet.

Hålandsdalen har nemlig noen helt spesielle forutsetninger for ferskvannsoppdrett. Gedigne nedbørsmengder i fjellene rundt gir nemlig en uvanlig rask utskifting av vannet i Skogseidvannet. Det inspirerte mange av sambygdingene.

– Vassbønder ble de kalt, sier yngstebror Erlend Eide (26), som nå er teknisk sjef.

Ennå er det stor oppdrettsaktivitet i Skogseidvannet, nå i form av flere såkalte settefiskanlegg, eid av selskaper som Eide, Bolstad, Sævareid og Tombre. Her aler en opp lakseyngel til den blir smolt og kan settes ut i saltvann.

Eide-familien tok gradvis steget ut i sjøen, først som deleier i et annet oppdrettsselskap, etter hvert med egne oppdrettsmerder.

I 1984 sa Knut Frode Eide opp oljejobben sin i Nordsjøen og begynte å bygge videre på bedriften faren hadde startet. I starten spedde han på inntektene ved å ta et par oljeturer offshore. I en tid da mange andre familieeide oppdrettere gikk dukken, da prisene var dårlige, laksen ble fryst, og det såkalte «lakseberget» vokste, ekspanderte virksomheten sakte, men sikkert. På et tidspunkt pantsatte Knut Frode huset. Etter et oppkjøp i 1993 satt familien på to konsesjoner i sjøen, og navnet ble endret til Eide Fjordbruk.

Saken fortsetter under videoen.

Bestefaren startet med planker og flyteelement. I dag er det en milliardbedrift: – Jeg tror Besten hadde blitt imponert

Avgjørende søksmål

I 2009 startet bataljen som skulle få avgjørende betydning for Eide Fjordbruk. Staten lyste ut nye oppdrettsløyver i fylket. Fem selskaper fikk tilslag, men ikke Eide Fjordbruk. Like etter kjøpte Eide Fjordbruk også opp et annet selskap som hadde fått avslag på sin søknad. Familien saksøkte staten på vegne av begge virksomhetene.

Staten tapte så det sang. I 2016 fikk familien kjøpe de tre omsøkte løyvene for 15 millioner stykket, pluss en ekstra gratis løyve i kompensasjon. I dag er én kvote verdsatt til mellom hundre og to hundre millioner kroner i det åpne markedet. Etter rettsoppgjøret satt familien plutselig med dobbelt så mange løyver som før, og kunne gire opp produksjonen kraftig.

Dette, i kombinasjon med gode laksepriser, er hovedårsaken til at Eide Fjordbruk har åttedoblet omsetningen på fire år og blitt nasjonal gasellevinner.

Her står yngstesønnen Erlend Eide (tv) og Trygve Samnøy på oppdrettsanlegget Hågardsneset like ved Rosendal, en av mange lokaliteter familien disponerer rundt omkring i Hordaland.

På merdekanten

Han hopper om bord i mannskapsbåten i Gjermundshavn. Yngstebror Erlend Eide (26) er sjøvant. I likhet med søsknene har han vokst opp med oppdrettsnæringen. Feriene ble tilbrakt i en campingvogn tvers over fjorden her, i umiddelbar nærhet av anleggene, så faren Knut Frode følge med. Livet handlet om laks. Stemningen over fredagstacoen i oppveksten var preget av de offisielle lakseprisene som ble satt samme dag.

– Det føles ikke som en jobb. Det er mer en livsstil, sier Erlend Eide.

Nå setter han kursen rett mot sør. Fjellene rundt Baroniet Rosendal er delvis skjult av det tunge skylaget som henger over Folgefonna. På oppdrettsanlegget Hågardsneset blir han tatt imot av Trygve Samnøy, en av de 35–40 fast ansatte. De siste to årene har de ansatte fått henholdsvis 100.000 og 75.000 kroner i bonus hver.

– Vi har et forhold til dem som eier. Det er korte veier, jeg kan henvende meg til dem. En trenger ikke styrevedtak for å avgjøre hva en har økonomi til, sier Samnøy, som har jobbet for Eide i mange år.

De går langs merdekanten og snakker mens en dykker fra et servicefirma sjekker notveggen. Det gjelder å unngå rømning. Lakserømming og problemet med lakselus har gitt oppdrettsnæringen store ekstrakostnader og omdømmeproblemer. Rundt 20 prosent av fisken går på ulike vis tapt i norsk oppdrettsbransje.

Erlend Eide har grublet mye over disse utfordringene. Han har en mastergrad i havbruksbiologi fra NTNU. Nå har han en plan for å løse dem.

Silicon Valley Hålandsdalen

Erlend Eides Tesla svinger seg ned den kronglete veien til hovedkontoret i Hålandsdalen, som ligger i vannkanten der bestefaren startet med ørretoppdrett for et halvt århundre siden.

Innenfor døren ser det futuristisk ut. I det nye kontrollrommet er det store-touch-skjermer på tre vegger. Med en høy kommando-desk i midten og store glassflater ut mot Skogseidvannet har rommet et anstrøk av science fiction. Dette rommet er sentralt i brødrenes oppdrettsplan. For det første skal kommunikasjonsmidlene gjøre at de ansatte snakker bedre sammen mellom spredte oppdrettsanlegg. For det andre vil en bruke tallrike sensorer og datakraft til å kjenne igjen mønstre og komme med prediksjoner.

Brødrene Sondre (tv) og Erlend Eide i bedriftens nye kommandosentral. De to vil bruke sensorer og datakraft til å bygge nærmest selvstyrte oppdrettsmerder.

– Den tredje fasen er at du kan detektere sykdom tidligere, sier Sondre Eide.

Han er egentlig jurist, men har tatt en MBA i San Francisco, har latt seg inspirere av den innovative teknologiindustrien i Silicon Valley. De ønsker å gå videre og utvikle en slags selvstyrt oppdrettsmerd. De snakker i vei om kunstig intelligens. Utviklingsprosjektet har fått navnet «Framsyn» og skal koste 300 millioner kroner. De har søkt myndighetene om utviklingsstøtte, men har fått tvert nei, i likhet med mange konkurrenter.

– Vi vil uansett gå videre, men omfanget blir ikke like kraftig. Det vil ta lengre tid.

I stedet har myndighetene begynt å utrede om norske oppdrettere tjener for mye penger. Et utvalg er satt ned for å vurdere en ressursskatt på oppdrett, en såkalt grunnrenteskatt. Det har ikke Sondre Eide mye sans for, selv om familiebedriften nå har hatt et samlet overskudd på 347 millioner kroner etter skatt på to år.

– I femti år har dette vært en syklisk næring. Nå har vi hatt tre år med høye laksepriser, som mye har vært valutadrevet, sier Sondre Eide.

Tidligere kriser er ikke glemt.

Kveld i dalen

Ute er det begynt å mørkne. Sondre kjører opp mot hjemgården Luren et par kilometer fra hovedkontoret. Han tusler over det gamle tunet der bestefaren bodde. Det ubebodde huset er fullt av minner. Han tar opp en pappeske av den typen laksen pleide å bli eksportert i. «Norwegian Salmon» står det over et stort bilde av moren og faren, tatt på 80-tallet en gang.

Bak gårdshuset ligger en femti meter lang hjemmelaget skytebane.

Det var her de trente, han og broren. Skiskyting er den store sporten i Hålandsdalen, ikke minst på grunn av sambygdingen og skiskytterdronningen Liv-Grete Skjelbreid. Selv fikk Sondre med seg en sølvmedalje i stafett under junior-VM i Ruhpolding.

Faren engasjerte seg i sønnenes skiskyttersatsning. Han begynte etter hvert med samme sport i førtiårene. Familien ble også en stor medinvestor i teambuilding-senteret Skjelbreid Poirée i Hålandsdalen. Det var der minnestunden ble holdt etter begravelsen.

– Synes det er vanskelig å finne ord i dag. Det er bare så utrolig trist. Han har betydd så mye for hele bygda både med det han bidro med og ikke minst den personen han var. Han var raus, snill og hadde et veldig motiverende engasjement, et godt humør og et smittende smil. Tiden sto aldri stille når han var i rommet, skriver Liv-Grete Skjelbreid i en tekstmelding.

– Jeg tror fatterens eneste avsporing i livet var ski, sier Sondre Eide.

Holdt det gående

Den som holdt fortet både hjemme og på kontoret mens Knut Frode dro rundt på oppdrettsanlegg og skiskyttersamlinger, var hans kone Randi Herre Eide (54). Hun har vært involvert i bedriften helt siden hun kom inn i familien tidlig på 80-tallet, med doble oppgaver som både kontorsjef og styreleder.

– Da de begynte å gå, begynte han å gå. Det var forferdelig travelt. Når en driver med skiskyting kan en ikke bare la ungene gå, for da må en passe på våpen. De reiste hver eneste helg fra november til mars. Det var høydesamlinger i Mellom-Europa, sier hun.

På hjemmebane har de også hatt andre utfordringer. Datteren Karoline, født i 1999, er handikappet. De har tatt seg av henne hjemme i et spesialtilpasset påbygg på huset. Den yngste datteren, Bjørg Marit, har som brødrene drevet det langt innen idrett. Hun er bare tolv år, men har allerede svart belte i karate.

Helt siden 2010 har hele familien levd med vissheten om farens kreftsykdom. De har prøvd alt, reist til eksperter i USA og Storbritannia. Det siste året har det gått raskt nedover. Randi snakker heller om de gode dagene. I mange år var det hun og mannen som utgjorde hele administrasjonen i Eide Fjordbruk. Kontoret var på loftet i huset deres. Hun og mannen jobbet døgnet rundt. Grensene var flytende. Helger gikk med. Bare julen var fredet.

– Jeg husker ennå følelsen av å lukke døren der oppe lille julaften, sier hun.

Det blir en annerledes jul i Hålandsdalen i år.

Vilkår

Randi Herre Eide har vært sentral i bedriften helt siden tidlig på 80-tallet, etter at hun giftet seg med Knut Frode Eide. Hun er både kontorsjef og styreleder, her med hunden Lassie i bedriftens hovedkvarter.
Oppdrettsdykker Ragnhild Jesica Bjella hopper uti sjøen for å sjekke notveggen ved anlegget på Hågardsneset.
Trygve Samnøy overvåker laksen på Hågardsneset.