Briten John Knight har vært hjernen bak mange av Statoils omstridte, vellykkede og mindre vellykkede prosjekter. I 2015 ble han snakket om som en mulig arvtager etter Statoil-sjef Helge Lund, men valget falt på Eldar Sætre. Nå er Statoil og Knight blitt enige om å gå hver til sitt.

Knight har stort sett holdt en meget lav profil, og det er det også over avgangen: Det er først på side 113 i årsrapporten det fremgår at Knight skal slutte, 1. januar 2019. Avgangen er basert på en «gjensidige forståelse».

- Han har en avtale som utgår i 2019, og vil ikke forlenge den. Han ønsker å jobbe for selskapet med all sin kraft til 2019, men ønsker ikke fortsette etter det, sier Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen.

Knight og Statoil har også blitt enige om betalingen når han slutter:

  • Grunnlønnen økes fra 600.000 til 630.000 britiske pund i år og neste år.
  • Som erstatning for bonus får han 535.000 pund ekstra i år og neste år, og 600.000 pund i 2019.
  • I tillegg får han erstatning for pensjon på 1/5 av grunnlønnen hvert år.
  • Totalt får Knight dermed med seg 3,2 millioner pund, som med dagens kurs tilsvarer om lag 33 millioner kroner.

Følger statens regler

Frem til nå har Knight kunnet få en variabel lønn på opptil 150 prosent av grunnlønnen, en ordning i strid med statens retningslinjer. Avviket skyldes ifølge Glad Pedersen at Knight ble rekruttert utenfor Norge. 

Nå får han i stedet en engangsutbetaling som inkluderer både lønn og bonus til utgangen av 2018. Dermed avviker ikke Knights godtgjørelse med statens retningslinjer lenger, ifølge Statoil.

Åpnet for å etterfølge Lund

Knight er mannen som blant annet har lagt strategien bak Statoils kraftige internasjonale ekspansjon gjennom aggressive oppkjøp de siste årene, særlig i Nord-Amerika.

Han vakte oppmerksomhet da han mer eller mindre åpent sto frem som kandidat for å etterfølge Helge Lund som Statoil-sjef i 2015.

– Jeg har jobbet 13 år i Statoil nå. De mest meningsfulle årene i min arbeidskarriere. Jeg var her lenge før den siste konsernsjefen, og jeg er fremdeles her. Jeg vil ta enhver meningsfull rolle styret ber meg om å ta i Statoil, sa han til DN da.

Han overrasket senere mange da han innrømmet at satsingen på kanadisk oljesand ikke hadde vært noen suksess.

 – Hadde vi visst det vi vet i dag, tror jeg kanskje vi ikke hadde gått inn i prosjektet, sa Knight, som ble hyllet av norske miljøvernere.

Ned i lønn

Den avgående strategidirektøren gikk ned i lønn i fjor, fra 2,1 millioner til 1,8 millioner dollar, eller om lag 15 millioner kroner. Han hadde ved årsskiftet også 103.808 Statoil-aksjer, og var dermed den største Statoil-aksjonæren blant konsernlederne i selskapet. Skulle Knight solgt aksjene i dag, ville det innbrakt 15,5 millioner kroner.

Tross lønnsnedgangen i fjor, var Knight den som tjente suverent mest i Statoil i fjor. Den eneste som kommer i nærheten er sjefen Eldar Sætre, som hadde en samlet lønn på nesten 12 millioner kroner. Også Sætre opplevde lønnsnedgang fra året før. 

For resten av konsernledelsen i Statoil er det ikke mye å rope hurra for. Det var ingen generell lønnsøkning for konsernledelsen i fjor. 

Imidlertid har styret bestemt å gi bonuser og tildelinger under selskapets incentivprogram tilsvarende halve bonuspotensialet. Statoil nådde ikke sitt mål om et justert driftsresultat etter skatt på minst to milliarder dollar (resultatet ble -208 millioner dollar), men styret mener selskapet levert sterke operasjonelle resultater, samt at en fikk til store kostnadskutt.