I DN 7. januar ber tidligere finansminister Siv Jensen om at Jens Stoltenberg trekker sitt kandidatur som sentralbanksjef og «vise respekt for at det er en kvalifisert kvinne som har søkt». Det var en ny vri på likestillingskampen.

Det som er mer interessant, er at hun mener at det er god grunn til å spørre om bankens apparat som skal bistå med kontrollen med kapitalforvaltningen er «stort nok til å være en reell motvekt mot Nbim og Nbims selvbilde». Dette mener hun det absolutt er verdt å ta fatt i, men «da må man spørre seg om man trenger ti stillinger til, og ikke bare en (les sentralbanksjefen) som skal drive med dette som sin tredje viktigste oppgave».

Man må anta at disse utsagnene er basert på hennes erfaring med Norges Bank som finansminister gjennom syv år. Det naturlige spørsmålet er hvorfor banken i løpet av alle disse årene ikke har gjort det som Siv Jensen mener det absolutt er verdt å ta fatt i og styrket oppfølgingen av Nbim gjennom å ansette flere til dette arbeidet.

Det er ikke finansministerens ansvar å bemanne Norges Bank. Bankens hovedstyre er ansvarlig for at virksomheten er forsvarlig organisert. Og styreleder er – nettopp – sentralbanksjefen.

Kanskje er svaret at det ikke lenger er tilstrekkelig å være en drivende god sosialøkonom for å være sentralbanksjef. Vedkommende må også være en særs god leder som evner å styre den bredt sammensatte virksomheten som Norges Bank er blitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.