Avisen Financial Times viser til anonyme kilder i forhandlingene som sier at Spania kvier seg for å be om en redningspakke.

Spanias finansminister Luis de Guindos og EU-kommisjonen forhandler ifølge avisen om hvilke betingelser som skal følge en spansk krisehjelp, slik at disse er på plass idet søknaden sendes inn.

Press

Spania frykter betingelsene, og har ikke latt seg presse av europeiske ledere som ønsker en rask søknad fra Spania.

Søknaden vil nemlig åpne for Den europeiske sentralbankens program for støttekjøp av statsobligasjoner. Først da kan de spanske låneutgiftene komme effektivt under kontroll.

Men Spanias statsminister Mariano Rajoy er lite lysten på å gå med på flere kutt og skatteøkninger. Han har heller ikke lyst på ydmykelsen inspeksjonene fra de såkalte troikaene av revisorer fra långiverne medfører.

Reformer

Ifølge Financial Times prøver man derfor nå å bli enige om betingelser som heller går ut på reformer enn mer kutt og sp#229 - tiltak spanjolene allerede har fått nok av.

Spania har i flere måneder jobbet for å kunne få rentehjelp fra ESB uten å måtte søke om krisehjelp først.

Det har de ikke lyktes med, men om vilkår om reformer blir klare på forhånd, kan det lette presset mot Rajoy.

- Grensen nådd

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble avviser på sin side at det vil komme en søknad om krisehjelp fra Spania.

- Det Spania trenger, er finansmarkedenes tillit, og det er der Spanias virkelige problem ligger, presiserte Schäuble da han snakket med journalister i Berlin fredag.

Han la til at han er overbevist om at eurolandene «nådde grensen for hva som er økonomisk forsvarlig» i Hellas' tilfelle, et redningsprogram som var «svært vanskelig å trekke opp».

Renter

ESBs plan alene har gitt Spania betydelig lavere låneutgifter enn de høye rentene de slet med i sommer. Torsdag solgte Spania statsobligasjoner med ti års løpetid til den laveste renten siden januar.

Renten på den langvarige gjelden havnet på 5,7 prosent, en nedgang fra 6,7 prosent ved forrige auksjon.

Ikke noe valg

Resultatene blir tolket som at tilliten til den spanske økonomien er litt bedre. Men det er likevel liten tvil i markedet om at spanjolene blir nødt til å be om krisehjelp.

Spanias statsgjeld vokste til 75,9 prosent av brutto nasjonalprodukt i annet kvartal i år og er nå på over 800 milliarder euro. Landet opplever en stadig dypere resesjon, og avdrag på statsgjelda forfaller til betaling i nær fremtid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.