Både biologiske damer og andre damer strømmer til kursene som lærer bort kunsten å gå på høye hæler.
Studioet på Manhattan er varmt, de høyhælte skoene høye, og høstkvelden utenfor mørk. Damene ser redde ut.
- Jeg har levd hele livet på høye hæler, sier lærer Julia med umiskjennelig russisk aksent i et ekstremt høyt toneleie.
Den kjente designeren Tom Ford har sagt at det er vanskelig for en dame ikke å være sexy i et par høye hæler. Men alle vet at det er lett å se skikkelig dust ut også: De vakler. De stamper og tramper. De luter fremover, eller bakover, eller går med rare museskritt.
Det er derfor en gjeng med damer sitter i ring og ser forventningsfullt opp på miss Julia, som har vært modell og ballettdanser i Russland, og undertøysmodell i USA. Nylig fikk hun jobben som høyhæltlærer på «Miss Vera's finishing school for boys who want to be girls». Kurset «Hvordan gå i høye hæler» er blant skolens mest populære, både for gutter som vil være jenter, men i økende grad også for biojenter - som de gjerne blir kalt på denne skolen.
De eldre damene, de som muligens ikke er biodamer, roper i et mistenkelig lavt toneleie at de ikke kan høre.
- Snakk høyere.
- Jeg ble født i høye hæler, roper miss Julia.
Men heldigvis vet hun at de fleste faktisk er født barbent. Også for dem er det håp. Hun retter på håret, legger hendene utstudert på hoftene før hun sier:
- Å gå på høye hæler er som fjellklatring, en evne som kan læres. Dere kan lære det.
Russisk ballett. Alle har fått beskjed om å ta med skjørt, strømper og plaster. Presentasjonsrunden avslører tidligere skader ved bruk av høye hæler. Snubling på skumle New York-fortauer. Stiletthæler gjemt innerst i skapet. Ryggskader. Utstrakt bruk av flate, fornuftige sko. Det er som en lett fordreid runde i Anonyme Alkoholikere: «Hei, jeg heter Cindy og jeg bruker flate sko.»
Selvfølgelig vil de alle slutte.
Det er derfor de sitter og stirrer på de sorte skoene til lærer Julia, de skal vise dem veien inn i et nytt, bedre og høyhælt liv.
- Nå skal jeg lære dere et veldig interessant triks jeg lærte på russisk ballettskole, sier Julia, og tar frem en haug med spisepinner. De ber hun damene tape fast på langs, midt på magen. Stramt. Spissen borer seg inn i huden hvis man begynner å lute fremover. Slik får man god «høye hæler-holdning».
- Se hvor rett hun står! Hele tiden. Jeg hater henne, hvisker Joanne Noble, og nikker mot lærer Julia. Noble er en eldre dame med mye blå øyenskygge - slik ikke-biologiske damer gjerne har.
Ludvig XIV. Men historien viser at Noble burde ha gode muligheter til å lære seg å gå på høye hæler. Personen som gjerne blir tilkjent æren av å ha funnet opp høye hæler, var en mann, og det selveste Solkongen, franske kong Ludvig XIV. Han og broren var begge misfornøyde med at de var lave, og den ene broren ville selvfølgelig være høyere enn den andre. De begynte å konkurrere i høyde ved å putte stadig mer kork i hælene. Og snart ble hæler for menn veldig populært. Ludvig fikk til og med sine hæler dekorert med tegninger av slag han hadde vunnet. Men etterhvert gikk moten over til kvinnene, og fra slutten av 1600-tallet var de høye hælene beregnet for damene.
I vår tid er de blitt det fremste symbolet på en sexy dame. Høye hæler setter rumpen på en pidestall, sier noen. Andre sier de setter brystene på pidestall, og atter andre mener faktisk at kvinnens sjel havner på pidestall. Lærer Julia mener høye hæler er en feiring av kvinnen, og slettes ikke undertrykkende. Hvis man bare vet hvordan man skal gå.
Komfortofferet. Og Julia er allerede i gang med å luke bort de som går med museskritt.
- Dere må gå fra hoften, ikke fra kneet. Det er visst det viktigste - tenke lange skritt, ikke korte, stakkato-skritt. Legge vekten først på hælen så på hele skoen, altså ikke gå på tå, men stole på hælen. Damene går i ring etter hverandre på gulvet, og Julia sender oppmuntrende blikk.
- Jeg lærer å gå på nytt, sier Noble med øyenskyggen, og puster tungt.
Det er en liten pause og lov til å sette seg litt og massere føttene. Øynene bak den blå øyenskyggen virker slitne. Men hun hører oppmerksomt etter i det Julia kommer med flere råd: Man skal alltid bevege seg sakte. Når man skal stå, må man vrikke hoften, og legge vekten på ett ben. Man bør trene magemuskler for å gå ut og inn av en taxi på en elegant måte, og man bør smøre føttene med bodylotion, men bare oversiden.
- Eleganse, skjønnhet og komfort kan ikke kombineres, og man må ofre komfort for å være elegant. Folk bruker tusenvis av dollar på plastisk kirurgi. Men det billigste de kan gjøre er å kjøpe seg høye hæler og lære seg å gå på dem. Man blir høy og tynn på et øyeblikk, sier Julia.
Hver gang hun får øye på seg selv i speilet lager hun trutmunn og retter på håret.
- Men i dag er vi slaver av komforten, sier Julia, og sukker.
Den lille forskjellen. - I to år nå har jeg bare brukt flate sko, forteller Stephanie Vyas og vipper av seg de høye hælene.
Kurset er over for i dag, og Vyas forteller om en ryggskade hun fikk for et par år siden - etter den har hun hverken orket eller turt å gå i høye hæler. Men kjæresten hennes klager. Han liker høye sko. Så nå er Stephanie her, og hun tror hun har lært nok. Om to uker kommer kjæresten på besøk.
- Da skal jeg klare det, sier Stephanie.
Sjefen for skolen, den ferme miss Vera, lodder ut vibratorer og sexy strømper og andre kvinneting til deltagerne. Noble med den blå øyenskyggen vinner en times manikyr og går stolt, men noe stivt frem og henter gavesertifikatet.
Den kjente fotografen Mario Testino har sagt at han forguder damer i høye hæler fordi: «De kan bruke høye hæler, og vi kan ikke. Det er den ene tingen som skiller menn og kvinner.»
