Vegard Andre Rooth (51) står utenfor boligen på Nordstrand i Oslo, som han har finansiert med et nytt boliglån i Danske Bank. Han er siviløkonom, og tok kontakt med banken da Akademikerne i vinter inngikk en ny avtale for medlemmene med en sponset rente i Danske Bank.
– Jeg har vært trofast DNB-kunde i 15 år. Etter at jeg kontaktet Danske Bank på epost, fikk jeg raskt svar, og opplevde at servicen var veldig god. Og så slo de DNB på renten. Da var valget enkelt, sier Rooth.
Fra å betale rundt 3,2 prosent rente på boliglånet ifjor høst, har han 2,7 prosent flytende rente hos Danske Bank i dag. Danske Bank startet en rentekamp på boliglån ved nyttår, da den overtok avtalen med Akademikerne etter DNB. Senere har de fleste bankene fulgt etter med rentekutt.
Nordea er billigst
DN har de to siste ukene bedt leserne om å melde inn hvilken rente de betaler på boliglånet. Resultatet viser at tidelen av bankkundene med lavest flytende rente får en «gullrente» på ned mot 2,5 prosent i snitt.
Aller lavest rente har Nordea, med 2,5 prosent rente i snitt. Snittet for alle bankene viser at de ti prosentene av kundene med billigst boliglån har 2,54 prosent rente i snitt. Dette er hva kundene oppgir at de faktisk betaler i renter. DN har bedt leserne om å oppgi nominell rente på sitt boliglån.
– Tallene viser at vi har svært konkurransedyktige betingelser for kunder med ulik grad av betjeningsevne og risikoprofil, sier Nordeas kommunikasjonsdirektør Rune Sjøhelle.
Samtidig viser oversikten at det er stor avstand fra bankenes standardrente til billigste rente. Nordea har en standardrente på 3,25 prosent. Også DNB har et lignende avvik mellom beste rente og standardrente.
– Vi opererer med en veiledende pris og gir individuelle priser ut ifra denne, sier Sjøhelle.
Nordea har opplevd stor pågang fra kunder som har ønsket å få bedre rente de siste ukene.
– De som mistenker at renten på boliglånet er feil, bør kontakte banken, sa John Sætre, leder for bankvirksomheten i Nordea i Norge, til DN sist uke.
Skiller kundene mer
Danske Bank følger hakk i hæl, med 2,53 prosent rente til de beste kundene. Norge-sjef Trond F. Mellingsæter la frem en oversikt over utviklingen i første kvartal torsdag. Den viser at banken har kapret ni milliarder kroner i nye boliglån hittil i år.
– Akademiker-kundene er krevende å vinne, og vi har knapt begynt på den jobben. Det har vært en fantastisk start, og vi tror disse kundene skal gjøre at vi fortsatt vokser mer enn markedet i år, sier Mellingsæter.
Også DNB, Norges største bank, la frem et regnskap for første kvartal torsdag. Leder for personmarked i DNB, Trond Bentestuen, sier det er blitt mer vanlig å prisene kundenes utlån ulikt.
– De beste kundene skal ha lavest rente. Så enkelt er det, sier Bentestuen.
Nei til snittrente
Han mener det er kundenes pantesikkerhet og betalingsevne som avgjør.
– Alternativet, hvis alle kundene skulle ha fått samme rente, er at de beste kundene måtte betalt for de dårligste. Bankenes viktigste oppgave er å håndtere risiko, og det er vi blitt flinkere til det siste året, sier han.
DNs rentekart viser at hele utvalget av bankkunder i snitt betaler 2,93 prosent rente. I gjennomsnitt hadde de som har meldt inn sine lånerenter på DN.no et lån på 3,2 millioner kroner og en bolig verd fem millioner kroner, noe som gir en belåningsgrad for snittlånetageren på 63 prosent. Tallene oppgir hva kundene faktisk betaler i nominell rente, sammenlignet med hvilken rentene bankene oppgir.
Filialløse banker som BN Bank og Skandiabanken har de siste ukene ivret for at bankene skal vise frem hva kundene i snitt betaler i flytende og fast rente.
John Sætre i Nordea har sagt at han vil ta initiativ i bransjeorganisasjonen Finans Norge for at bankene blir enige om snittrenter som er fordelt på ulike typer lån.
Trond Bentestuen i DNB er uenig.
– Snittrenten er uinteressant for de aller fleste kundene, og en slik oversikt vil inkludere mange utlån med dårlig sikkerhet som ikke er relevant. Bankene som tilbyr snittrente kan velge bort utlån, mens jeg skal tilby utlån til hele landet, sier Bentestuen.
– Blir snittrente innført, skal vi selvsagt forholde oss til det, sier han.
Saken fortsetter under kartet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.