Oljesmellen har for alvor demonstrert hvorfor rentene i markedet for selskapsgjeld (obligasjoner) har ligget skyhøyt over sikker bankrente de siste årene.

En oljepris som har mer enn halvert seg har gitt oppdragstørke for underskogen av selskaper som lever av oljeprodusentenes inntjening. Det har i tur ført til konkurser, restruktureringer, og investorer som ikke får omsatt sine posisjoner. Samtidig vokser tapene.

- Har voksne folk tatt risikoen, må de betale, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank til Dagens Næringsliv.

Innhentet

Ringholm har kanskje vært den som har ropt høyest om sammenhengen mellom risiko og avkastning de siste årene.

- Virkeligheten har tatt oss igjen. Det er jo ingen aktører i oljeservice som har en forretningsmodell som er bærekraftig med en oljepris på 30 dollar fatet. Da må man justere på kapitalsiden og tilpasse den til virkeligheten. Det kommer til å bli tema hele dette året, sier analysesjefen.

Bakgrunn:  Supersyklusens slutt dnPlus (DN+) og - Det kommer til å koste dyrt å hente penger

De dystre utsiktene gjør det tøft å være obligasjonsinvestor. Samtidig forsterkes dette av at alle vil ut av sine posisjoner samtidig, påpeker han.

- Den "gode nyheten" er at det er gjort mye i løpet av året, den tredje nedprisingsrunden på ett og et halvt år. Den dårlige er at det er noe igjen. Det som skal restruktureres, må prises inn som at det skal restrukteres, sier Ringholm.

Snudd på hodet

Om mediesynligheten til den erfarne kredittanalysesjefen kan brukes som temperaturmåler, kan dagens situasjon sammenlignes med obligasjonsmarkedet for to år siden. Men fortegnet har endret seg.

For to år siden kunne ikke investorene kaste nok penger etter selskapene. I dag kan de ikke komme seg ut fort nok ut. Ringholm mener reprisingen ikke burde overraske noen, men så skjer det likevel.

- Når flere skal ut samtidig, gir det kraftige prisendringer. Man kan spole tilbake til subprime-krisen (finanskrisen, red.anm) og eurokrisen, og ha pratet om det lenge. Men så plutselig en dag prises det inn, sier Ringholm.

Børsras

En annen temperaturmåler på obligasjonsmarkedets gjenvunne oppmerksomhet er kanskje Ringholms daglige kredittspalte på Swedbanks nettsider.

Etter å ha vært tilgengelig for alle, ble morgenrapporten "kredittsladder" kun forbeholt bankens kunder i forrige uke. Nær samtidig ble også Ringholm kåret til landets beste analytiker uansett klasse i Kapitals årlige kåring, samt nok en gang kongrikets beste kredittanalytiker.

Begivenhetene sammenfaller også med den svakeste starten på et børsår siden finanskrisen, der hovedindeksen på Oslo Børs er ned omlag 12 prosent sålangt. Samtidig forsterkes svingningene av store ubalanser og dertil utslag i råvareprisene, samt bekymring for veksten i verdensøkonomien.

Nedturen forsterkes

Selv om kraftge markedsbevegelser ikke er noe nytt, kan gjeldsinvestorene ha enda større grunn til bekymring, mener Ringholm.

Som følge av en gjennomregulering av banksektoren og økte kapitalkrav etter finanskrisen har bankene nå bygget ned sine risikoavdelinger. Dermed har man fjernet viktige mellomposter som tidligere smurte maskineriet i markedet, påpeker han.

- Likviditeten i obligasjonsmarkedet ved neste nedtur kommer til å være vesentlig svakere enn forrige gang, og gangen før det, sier analysesjefen.

Dette har lenge bekymret bankene. 

Jamie Dimon, JP Morgan. Foto: J. Scott Applewhite.
Jamie Dimon, JP Morgan. Foto: J. Scott Applewhite. (Foto: Larry Downing / REUTERS / NTB scanpix)

Toppsjef Jamie Dimon i den amerikanske bankkjempen JP Morgan varslet allerde ifjor at neste nedtur ville gi langt mer ustabile markeder. Dette fordi myndighetenes vingeklipping av bankene har uthulet deres evne til å være støtdempere for en ny krise, mener han.

Mens investorene vanligsvis flykter til sikrere verdipapirer i en storm "vil det være en betydelig mangel på obligasjoner - i praksis kan det bli en mangel på alle former for god sikkerhet" fordi nye likviditetskrav binder opp sikre eiendeler i bankene, skrev Dimon i sitt brev til bankens aksjonærer i 2015, ifølge FT.

Mange usikkerhetsfaktorer

Strammere likviditet har også preget prisingen de seneste ukene, påpeker Ringholm.

Det pågår imidlertid en rekke parallelle historier som alle bærer ved til bålet, påpeker analysesjefen;

- Det er alt fra "Achtung baby", min yndlingsprügelknabe Deutsche Bank, som er kronisk underkapitalisert, til at man er redd for tap hos bankene der store sektorer som energi og råvarer sliter såpass at det vil gi tap til slutt, sier Ringholm.

Les også:  Varsler slakt av selskapsverdiene og Opprydning til 40 milliarder dnPlus (DN+)

En tredje ting, som man så innledet før og etter jul, er økt motpartsrisiko blant bankenes store derivatmotparter, forklarer han.

- Profilen til mange av dem ser betydelig svakere ut, og man frykter en spill-over til bank, sier Swedbank-toppen.

Reprise?

Usikkerheten omkring utviklingen i Kina og Asia er også blant de store farene. Samtidig ulmer det at man fortsatt ikke har fått ryddet opp i statsgjelden i Europa,  mener Ringholm.

- Det lysbildet har jeg nå tatt ut av appendiks og inn i hovedpakken igjen, sier analysesjefen.

Et siste tema, som han også omtaler i "kredittsladder" mandag, er markedets angst for å måtte klare seg selv.  Ingen sentralbanksjef hadde i 2008 trodd at rentevåpenet skulle være oppbrukt i 2016, påpeker Ringholm.

- Flere mister troen på sentralbanksjefers evne til å evne til å håndtere en ny nedtur. Det blir det volatiliet av, sier han.

Ringholm parafraserer Financial Times og mener "vi har en serie mistenkte, men vi har ikke tatt den skyldige ennå".

- Det er så mange temaer som er oppe. Når dét er sagt, oppsiden er at hvis ikke man tar de mistenkte snart, så kan man tenke at aksjemarkedet vil ta seg opp, sier kredittsjefen.

Det europeiske børsmarkedet stiger markert mandag anført av bank- og finanssektoren, som korrigerer kraftig opp etter tilsvarende kraftige fall i forrige uke.

DNB er i tet på Oslo Børs der hovedindeksen stiger hele 3,0 prosent. Øvrige toneangivende europeiske børser utvikler seg enda sterkere, der London-børsen er opp 4,2 prosent.

Følg markedet på DN Investor HER

Les også: DNB-ledet børsrekyl

Denne ukes anbefalte investeringsporteføljer: Satser på bankaksje

Duket for strid om ny høyesterettsdommer i USA  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DN Tv: Kerry: - Nå må vi se handing
Kerry: -Nå må vi se handling
-Det vi har her, er ord på et papir. Nå må vi se handling på bakken, sier USAs utenriksminister John Kerry om avtalen som skal sikre at humanitær bistand når fram til dem som er rammet av borgerkrigen i Syria.
00:50
Publisert: