Den nye regjeringen på Island overtar ansvaret for en økonomi i dyp krise. Arbeidsledigheten stiger, kronekursen har kollapset og ingen vet sikkert hvor stor utenlandsgjeld landet har.
Onsdag ettermiddag pågikk det fortsatt samtaler mellom de to partiene som er enige om å overta regjeringsmakten, Sosialdemokratene og De venstregrønne.
Begge partiene har uttalt at det er viktig å få overgangsregjeringen på plass raskt, slik at de kan få fart på arbeidet med å redde økonomien. Så langt tyder alt på at de har en lang og vanskelig oppgave foran seg.
– Vi mistet en hel sektor da finansselskapene gikk over ende. Nå må vi bygge opp noe nytt, sier professor i økonomi Thorolfur Matthiasson.
Nye banker
Han forteller at de fleste private selskapene på Island teknisk sett er konkurs. Å stable på beina et nytt bankvesen tar lengre tid enn forventet, noe som gjør det svært vanskelig for bedriftene å reise kapital.
– Jeg regner med at det vil være ganske dystert her de neste tre til fem årene. Men mye avhenger av hvilke beslutninger som tas underveis, sier Matthiasson til NTB.
Han tror økoturisme og annen type reisevirksomhet hvor utlendinger legger igjen mye penger, kan være en bransje å satse på.
Tradisjonelt har fiske og til dels aluminiumsproduksjon vært de viktigste næringene på Island. Men i dag er markedet for aluminium svakt, og deler av fiskerinæringen sliter også.
Arbeidsledige
– Mange var desperate de første månedene. Nå er folk mer numne, sier Andres Ingi Jonsson til NTB.
Den 29 år gamle journalisten er selv blitt arbeidsledig på grunn av den økonomiske krisen på Island.
Avisen hvor han jobbet, ble lagt ned én uke etter at krisen ble akutt i fjor høst. Siden da har han levd på etterlønn fra sin tidligere arbeidsgiver, men om noen måneder vil inntekten bli drastisk redusert hvis han ikke finner ny jobb.
Jonsson deler skjebne med mange andre islendinger som mistet jobben på samme tid i fjor. Etter en periode på opptil et halvt år vil de fleste få en mye lavere ledighetstrygd.
Det betyr at et stort antall mennesker kan få alvorlige økonomiske problemer utover vinteren og våren.
Eksperter uenige
De lærde strides om hva som er rett medisin for å få landet på rett kjøl. Island har fått innvilget store lån fra de skandinaviske landene og Det internasjonale pengefondet (IMF), men fondet har knyttet flere betingelser til utbetalingene. En av dem er at landet må holde et høyt rentenivå.
Denne strategien er omstridt, og De venstregrønne har sagt at partiet håper å reforhandle IMF-betingelsene.
Bevegelsen fikk denne uken støtte fra nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz, som ifølge nyhetsbyrået AFP uttalte at pengefondets krav om høye renter trolig vil svekke økonomien i kriserammede land.
Frykter fraflytting
Så langt er det uklart hvor mye utenlandsgjeld den islandske staten pådro seg da den overtok de havarerte storbankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki.
Hvis de verste anslagene viser seg å stemme, står islendingene foran en lang periode hvor de må slite med å nedbetale gjeld. Da er det fare for at et økende antall unge mennesker velger å forlate vulkanøya i Nord-Atlanteren for å søke lykken andre steder.
– Fraflytting er det vi frykter mest, sier økonomiprofessor Thorolfur Matthiasson.
Burde Norge gjort mer for å hjelpe Island, og kunne du tenke deg å dra på ferie til Island for å hjelpe et naboland i krise ?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.