– Jeg ringte Andrew og vi hadde en veldig god og konstruktiv diskusjon om ideen og det virket svært raskt som en god idé for begge to.

Ordene stammer fra Shells toppsjef Ben van Beurden, som i en pressekonferanse i London la ut i detalj om hvordan oljegigantens planlagte oppkjøp av BG Group kom i stand. I alle beskrivelser la han vekt på tomannsdiskusjonene med BGs styreleder Andrew Gould, mannen som har fungert som toppsjef mye av det siste året.

BGs ferske toppsjef Helge Lund var nærmest fraværende i beskrivelsene, og Lund var også totalt fraværende da avtalen ble presentert for presse og analytikere onsdag.

Kompensasjonen må kuttes

Lunds tilsynelatende fravær i utarbeidelsen av avtalen får flere kritikere til å argumentere for kutt i hans gedigne sluttkompensasjon. Lund vil trolig få nær 400 millioner kroner når avtalen sluttføres og han går av i begynnelsen av neste år. Dette til tross for at Lund bare hadde vært en måned i sjefsstolen da Shell-sjefen åpnet oppkjøpssamtalene 15. mars.

– Lund har ikke vært lenge nok i jobben til å ha hatt en virkelig påvirkning. Rapportene tyder på at BGs styreleder ledet forhandlingene med Shell, sier Luke Hildyard i stiftelsen High Pay Centre, som kartlegger lederlønnsnivåer i Storbritannia.

– Størrelsen på kompensasjonspakken er ikke en belønning for visjonært lederskap, men resultat av en forskrudd prosess der godt betalte ledere gir overstadige pakker til hverandre med selskapenes penger, uten å være gjenstand for ettersyn, sier han.

Kommentator Quentin Webb i Thomson Reuters skrev onsdag at Lunds kompensasjon bør kuttes siden han ikke har hatt noen rolle i å utforme avtalen. Kommentator og redaktør for «City» i Financial Times, Jonathan Guthrie, kalte Lund en fotnote i BGs historie.

Det britiske styreinstituttet Institute of Directors har tidligere har vært sterkt kritisk til Lunds avtale. BG og Lund ble i høst tvunget til å justere den opprinnelige kompensasjonspakken etter at det kom frem at han kunne tjene nær en milliard kroner på fem år.

Instituttets seniorrådgiver for ryddig selskapsstyring, Oliver Parry, sier til avisen The Guardian at Lunds situasjon er ekstremt uvanlig. Det businessvennlige instituttet gir klar beskjed til BG-styret:

- En spesielt stor utbetalingsavtale for en veldig kort tjenestetid vil definitivt blåse liv i diskusjonen om topplederlønninger, og deres link til prestasjoner, og kan berøre prinsipper for god selskapsstyring, sier Parry til avisen.

Også National Association of Pension Funds uttaler seg kritisk om Lunds pakke til The Guardian.

Taust fra Lund

DN oppsøkte BG Groups hovedkontor ved Themsens bredder i landlige Reading utenfor London torsdag, men kom ingen vei. BGs pressesjef ville ikke stille opp i resepsjonen, og ba DN forlate området. En fotograf som prøvde å ta bilder av bygningen, ble raskt innhentet av to sikkerhetsvakter som spratt ut av buskene.

Lund har ikke besvart noen henvendelser fra DN siden han gikk av som Statoil-sjef i oktober. Financial Times er et av få medier som fikk snakke med Lund på telefonen onsdag. Overfor avisen gjør Lund det klart at han har blandede følelser for Shells oppkjøp, selv om han anbefaler det til aksjonærene.

– Jeg så frem til å lede selskapet de neste årene. Jeg så frem til å gjøre det bedre på egenhånd, sier Lund til Financial Times.

BG Groups presseavdeling besvarte torsdag ikke DNs eposthenvendelser om Lunds rolle i forhandlingene og kritikken mot hans sluttpakke.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.