I 2030 vil det være altfor mange økonomer her i landet, men manko på lærere, sykepleiere og yrkesfagutdannede. Det er urovekkende. En viktig grunn til misforholdet er tidligere regjeringers uvilje mot å styre utviklingen av høyere utdannelse. La de tusen blomster blomstre, har vært den rådende ideologi. Nå har den nye regjeringen en gylden mulighet til å tenke nytt. Blant annet bør det vurderes om ikke landet har nok studieplasser innen økonomi og administrasjon.
Forrige uke la Statistisk sentralbyrå frem rapporten som ser på fremtidens etterspørsel etter arbeidskraft, sett i sammenheng med hvilken utdannelse ungdom velger. Etterspørselen etter økonomer vil øke, men tilbudet vil øke mye mer. Verst er misforholdet blant dem med mastergrad eller høyere.
Økonomi og administrasjon er et populært studium. Ifølge bransjeforeningen Econa tilbys faget i dag ved 37 ulike institusjoner fra Finnmark i nord til Agder i sør. Det passer for alle som ikke har en helt bestemt oppfatning av hva de vil jobbe med, og fremstår som både bredere og potensielt mer innbringende enn lærer- og sykepleierutdannelsene.
For utdannelsesinstitusjonene er det attraktivt å opprette disse studiene av flere grunner. Blant annet er de billige i drift. Økonomistudier krever ikke avansert utstyr og dyre laboratorier. I tillegg får skolene stykkprisbetalt per uteksaminerte student. På studier der et stort antall studenter betyr lavere kostnad per student, blir dette dermed en ekstragevinst. Og økonomi og administrasjon er et fag der klasserommene kan fylles til randen, uten at behovet for flere dyre lærere nødvendigvis blir akutt synlig. Men kvaliteten kan fort bli skadelidende.
Senter for økonomisk forskning la nylig frem en rapport som viser at det er stor forskjell på karaktergivningen. De «gamle» institusjonene som NTNU, UiO og NHH er gjennomgående strengere enn de mange høyskolene rundt om i landet. Forskerne mener det kan skyldes strategisk karaktergivning, både for å tiltrekke seg studenter og fordi stryk gir null kroner i kassen.
Det er viktig nå for den nye regjeringen å innrette politikken slik at flere velger de yrkene vi så sårt kommer til å trenge. Da er det uheldig at det lønner seg for utdannelsesinstitusjonene å opprette billige studieplasser av lav kvalitet som utdanner folk vi i fremtiden ikke har bruk for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.