R8 var Audis første ekte sportsbil. En bil som har blitt rost mye grunnet sine tilgivende, trygge og kvikke kjøreegenskaper. I utgangspunktet hadde den en V8-motor med 420 hestekrefter. Likevel avstedkom omtale av bilen setninger som "undermotorisert" og "bilen takler mye mer".
Etter at bilen så dagens lys på høsten 2006, og kom på veien våren 2007, har det skjedd mye. Det tok ikke lang tid før Audi la til to sylindere, med V10-utgaven av bilen.
Siste skudd på stammen er V10 Plus. Og den har, akkurat som navnet tilsier, en rekke pluss med seg, med unntak av vekten, som er slanket med 50 kilo.
550 hestekrefter er 30 mer enn i standard-V10-modellen, og gir en akselerasjon fra null til 100 km/t på 3,5 sekunder og en toppfart på 317 km/t. Den kanskje viktigste nyheten er den nye dobbeltklutsj-girkassen, som erstatter en ganske så rå og brutal R-tronic-kasse som satt i bilen før. Og det er denne som gjør en allerede lettkjørt superbil til noe din mor med enkelhet kunne kjørt til butikken, med forbehold om at hun kommer seg ned i bøttesetet da selvsagt.
Sørg for at mor ikke uforvarende kommer borti Sport-knappen, for da vil antakeligvis både hun og bilen skvette av veien av den brutale lyden som følger en nedbremsing, og tilhørende nedgiring.
Lyden er ikke alene ensom i sin brutalitet. Dempingen i bilen er superbil-stump, for å si det mildt. Den er med andre ord ikke like godt tilpasset norske veier som tyske motorveier eller racerbaner, for den saks skyld.
En ultrapresis styring går via et gripevennlig ratt i semsket skinn. Dette er også en bil der girpadler bak rattet virkelig gir mening. Girkassen skifter lynraskt, og langt mer behagelig enn den gamle gjorde. Ellers er interiøret nesten skuffende ordinært.
Sportssetene gjør at du sitter godt spent fast med god støtte i alle retninger, som seg hør og bør i en bil som ber om å kjøres slik at du skal kjenne g-kreftene. Firehjulsdriften gjør at bilen til enhver tid beveger seg i den retningen du har bedt den om. Tilbakemeldingene fra styringen gir god oversikt over underlaget. Og dette er en bil som ikke slipper. Aldri. Veigrepet er formidabelt.
57 prosent av de nesten 1600 kiloene er fordelt bak. Det gir sportslige kjøreegenskaper, i tillegg til at det meste av kreftene også fordeles til bakhjulene. Quattro-systemet er optimalisert for at det skal være mest mulig sportslig, så maksimalt kommer 30 prosent av kreftene på forhjulene.
Det lave tyngdepunktet og balansen i bilen, samt den presise styringen gjør at det mer er fornuften enn tyngdekraften som setter grensene på hvilken fart du kan gå inn i en sving.
Og skulle motet svikte, sørger gigantiske keramiske bremser for å bringe deg ut av uføret. Da har allerede girkassen forberedt seg på utgangen. Med et kraftig snerr girer den ned og er klar for ny økt.
På vei ut av svingen igjen, respondere motoren umiddelbart på enhver rykning i høyrefoten. Hvilken herlig opplevelse. Bilkjøring blir ikke bedre. Alle sanser er skjerpet, og redskapen lystrer dine minste vink.
Og det verste er at du kjenner at potensialet i bilen ikke blir halvveis utnyttet en gang.
Dette er en bil som det nesten er fornærmende å sette norske skilter på. I tillegg til at det selvsagt er hårreisende dyrt. Den norske importøren har hatt et mål om å selge et par biler, men hittil i år er det ikke registrert noen nye R8 i Norge.
De som skulle finne på å bla opp 2,5 millioner får ihvertfall en ujålete kjøremaskin i ordets rette forstand. Du blir neppe noen bedre sjåfør enn bak rattet på denne lettkjørte superbilen.
Les flere biltester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.