Det er sjelden bilprodusentene gir et ordentlig liv til en såpass sær bil som Veloster.
Hyundai fikk mye velfortjent oppmerksomhet da denne underlige skapningen kom til verden. Med sin asymmetriske dørløsning med to på én side, og én på den andre, ligner den mer på noe som normalt ville forblitt på tegnebordet. Eller i beste fall blitt en ikke-kjørbar konseptbil for å skape blest om merket på bilutstillinger. Hyundai lot det ikke bli med det.
At den har et eiendommelig utseende, er hevet over enhver tvil. Spesielt bakfra ser den ekstra bøs ut, med to sentralt plasserte enderør og en delt bakrute. I tillegg til å se merkelig ut, sørger dette for at sikten bakover i beste fall blir litt utfordrende. Den asymmetriske dørløsningen er en slags ja takk, begge deler-løsning. Sjåføren har ihvertfall sikret at ingen gidder å entre baksetet via hans dør. Testbilens særegne, matte lakk gir også et ekstra preg av kulhet ved bilen.
Samtidig melder det seg en følelse man kan sammenligne med curlinglandslagets klovnebukser. Det ser morsomt ut, men det gjør ikke innholdet bedre, og akkurat som med denne bilens lakk, må slike artige bukser vaskes for hånd.
Vår testbil er toppmodellen, med det ganske så åttitallsklingende etternavnet Turbo. Bare navnet kan jo få det til å gå varmt nedover ryggen på mang en bilentusiast, selv om de fleste biler nå til dags er utstyrt med denne formen for oppspriting.
Velosteren byr på et greit skyv, men testeren lurte på om det kanskje var en turbomotor av den gamle skolen i bilen, det vil si at trykket måtte bygge seg opp. Det er imidlertid ikke noen slik effekt på den, den leverer jevnt oppover i turtall, uten at det noen gang tar helt av.
Koblet med en helt grei og passelig daff styring, er det dessverre bare utseendet som engasjerer i nevneverdig grad. For en bilprodusent som satser hardt innen rallysirkuset, er det litt skuffende at det er dette som tilbys mannen i gaten.
Innvendig er alt som det pleier i Hyundai. Det er ordentlig og ryddig, og passelig kjedelig. Hvor er måleren for turbotrykk? Bare en søm i setet forteller deg at det er den heftigste modellen du sitter i. I baksetet er det riktignok overraskende greit med plass, om man ser bort fra takhøyden.
Bilen er for lat for de motorinteresserte, for dyr for de Hyundai-trofaste og for ukjent for designhipsterne.
Hyundai skal ha ros for hvor modig selskapet var da det satte bilen i produksjon, men kunne jobbet mer med den innvendige designen og gitt på litt mer da det trimmet motoren. Da hadde innholdet stått bedre til utseendet.
Les andre bilanmeldelser her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.