Peugeot har virkelig satt seg fore å følge markedstrendene. Først «suvifiserte» de bastarden 3008 på vellykket vis. Nå er turen kommet til 5008, som i første forsøk har fremstått som en ganske praktisk, men kjedelig flerbruksbil. Mange har kanskje behov for plassen og de praktiske egenskapene til en flerbruksbil, men få ønsker å bli sett i en. Derfor er 5008 nå hevet og blåst opp på alle måter idet den entrer suv-segmentet.
Peugeot har til og med føyd til de tre bokstavene SUV i navnet, slik at det ikke skal være noen som helst tvil. I realiteten er 5008 en 19 centimeter forlenget versjon av 3008. Dermed er det faktisk mye praktisk flerbruksbil igjen i 5008. Det er plass til to ekstra seter i bagasjerommet, og bilen fungerer fremdeles ypperlig til å frakte små og store i større kvanta enn det som normalt pleier å fungere i en familiebil som ikke måler mer enn 464 centimeter i lengden.
Mange av oss mener at firehjulsdrift er en forutsetning for å få navnet suv, men det er ikke franske bilprodusenter og store deler av resten av Europa helt enige i. Mens fire av ti solgte biler i Norge leveres med drift på alle fire hjul, velger Peugeot og flere andre europeiske produsenter ikke engang å tilby firehjulsdrift på sine nye suv-modeller. Det er litt ironisk, ettersom det er en klasse som rett og slett ikke hadde eksistert om det ikke hadde vært for firehjulsdrift.
I mange tilfeller er det da også jåleri, og ikke behov som er den reelle årsaken til absolutt å skulle ha drift på alle fire hjul. Selvsagt er det en gigantisk ydmykelse å kjøre seg fast med en suv, men ofte er litt ekstra bakkeklaring nok for at en bil skal håndtere de fleste utfordringer som den normalt settes til å takle i norsk, ulendt terreng.
På veien, der denne bilen vil tilbringe alt av sin tid, oppfører den seg eksemplarisk. Du sitter ikke forsmådd igjen som en småbarnsforelder som må ofre alt av lykke og kjøreegenskaper for å ende opp med en kjip bil som skal romme alt og alle. 5008 føles lettkjørt og trygg. Styringen er bra vektet, og balansen i bilen er fin. Det knøttlille elliptiske rattet er litt vanskelig å venne seg til, men bidrar til at man ikke føler seg plassert i en slags minibuss, selv om styrefølelsen kan føles noe vag i denne store bilen.
Innvendig har Peugeot tatt seg sammen og leverer en veldig bra pakke, med et moderne uttrykk og litt ukonvensjonelle materialer som ikke føles billige. Her kjenner vi igjen konseptbiluttrykket fra superbilen Onyx, som for noen år siden debuterte i Paris og er tegnet av nordmannen Per Ivar Selvaag.
Både de uvanlige materialene, setene og de stilige vippebryterne i midtkonsollen indikerer at denne modellen befinner seg høyere opp i næringskjeden enn den i realiteten gjør. Den totale mangelen på knapper som Peugeot lanserte med denne generasjonen av 308, er forlatt til fordel for en mer balansert blanding. Det gjør regulering av en rekke funksjoner enklere i fart, for eksempel foregår lydjusteringen nå med en vanlig gammeldags skruknott.
Under panseret sitter en bensinmotor som yter 165 hestekrefter og som gjør sitt til at bilen oppleves ganske kvikk. Automatgirkassen på seks trinn er lett å leve med og fungerer helt etter forventningene.
I denne klassen er det mange om benet. Peugeots plan er selvsagt at folk skal legge enda litt mer penger på bordet for en attraktiv suv fremfor en traurig flerbruksbil. Bilen skiller seg ut med ganske så frekt fransk design, sitt særegne interiør og en god dose praktiske egenskaper, som ikke er langt unna å rettferdiggjøre testbilens pris på nesten en halv million kroner.(Vilkår)
