Forkl#229ene på bokstaven «F», som Lexus har lagt til som suffiks på sin bilmodell Lexus IS, er flere. Én er at f'en er hentet fra den japanske banen Fuji Speedway. En annen er at dette er Lexus' flaggskip. En tredje går på at det er Formel 1 det henspeiles til.

Stemmer dette med Formel 1, så er det i så fall i aller siste liten. Toyota, som eier Lexus-merkevaren, startet med Formel 1 i 2002, og det sammenfaller paradoksalt nok akkurat med da Toyota kuttet sin eneste sportsbil det var verdt å snakke om, nemlig Toyota Supra. Toyotas merkevarebygging hadde her en noe merkelig brist der det ble prediket hyperspeed på kvelden og snusfornuftig, søvndyssende biler på dagtid.

Her går det fra null til hundre raskere enn du greier å uttale «for-enk-let for-e-legg» eller «u-be-ting-et feng-sel».

Lexus IS F som flaggskip er også noe interessant i og med at Lexus mer enn gjerne markedsfører seg som det ypperste miljøluksusbilmerket av dem alle med sine hybridbiler. Lexus IS F bruker i så måte omtrent like mye drivstoff som panserkrysseren Potemkin i motvind. Da står man igjen med denne banen som eneste plausible løsning. Og bilen egner seg helt sikkert veldig godt for vanvittig banekjøring rundt dette Fuji-fjellet.

Lexus IS F er i form av kjøreglede noe av det aller beste som har kommet fra Japan siden Nissan GT-R. Og i tillegg ser den langt bedre ut. IS F er dog ikke spesielt diskret. Digre luftinntak både her og der, brede hjulbuer, langsgående kanaler på sidene og fire store eksosrør bak som tilsammen utgjør en nesten vulgær styling. I det hele tatt forflytter du deg ikke spesielt nøytralt i denne bilen, noe heller ikke lydbildet tilsier.

 

Motoren er nemlig åtte sylindre som sammen med eksosanlegget lager en vanvittig lyd når den blir provosert opp i registeret. Er man entusiastisk nok bak rattet og girer aktivt, blir man belønnet med noen fantastiske motorlyder med hissig mellomgass, flotte brøl og en hinsides bensinregning. Motoren tar nemlig mer enn gjerne unna tre liter bensin per mil hvis det skulle være nødvendig. Men samtidig skal det sies at bilen ikke er tørstere enn strengt tatt nødvendig ved moderat og rolig kjøring.

IS F har mer enn nok krefter, og tilfeldigvis tre hestekrefter mer enn en viss BMW M3. Følelsene river i deg og bilen når du trykker gassen i bunn, og da lurer man på hva vil fremtiden gi. Det finner du uansett kjapt ut. Her går det fra null til hundre raskere enn du greier å uttale «for-enk-let for-e-legg» eller «u-be-ting-et feng-sel».

Til å være en japansk sportsbil er det befriende lite mikkmakk med denne. Den har ikke tusen innstillinger på styring og understell, slik for eksempel Audi driver å dummer seg ut med. Det er egentlig bare å trykke inn bryteren det står «sport» på, tråkke gassen i bunn og kjøre på. Bilen er også behagelig lettkjørt, både på rolig småkjøring eller aktiv ratting på svingete veier.

Å utstyre en bil som dette med en åttetrinns girkasse er ikke enkelt å bli klok på, men japanske ingeniører er åpenbart ikke fremmede for å skryte. Men i automatmodus er ikke kassen imponerende kjapp, til tross for at den skal være en av de kvikkeste på markedet. Er man virkelig utålmodig er det like greit å ta ansvaret for giring selv, noe man åpenbart kan spare noen irriterende tideler i venting på.

Den nevnte BMW M3 er selvfølgelig en lei konkurrent for IS F, og det samme er Mercedes C63 AMG og nye Audi RS4 - når den måtte komme. Mercedes er enda mer skremmende motormessig, mens M3 nok er nærmest opp til det som kan være målestokken for Lexus. Begge disse konkurrentene er likevel noe stigmatiserte. Det er ikke hvem som helst som kjører en M3 eller AMG, for å si det slik. På den måten kan man slippe billigere ved å heller velge i den eksotiske delen av dette ekstremt merkelige segmentet av aksemaktenes muskelbiler.