Jon Ramvi følger 11. januar opp min kommentar om blokkjeders manglende potensial. Ramvi frister med ny teknologi og nye muligheter, og skriver at blokkjeder kan fungere som et økosystem for sammenhengende tjenester.

Imidlertid har blokkjeder noen fundamentale mangler som de færreste av oss finner akseptable.

Den ene mangelen er personvern, som omfatter at personopplysninger bare skal deles ved behov, samt retten til sletting. En av blokkjedens iboende egenskaper er at alle data deles med alle, og at data ikke kan slettes. Det gjør dem uegnet til å behandle personopplysninger i offentlig regi.

Den andre mangelen er rettssikkerhet. Blokkjeder er ikke underlagt tradisjonell juridisk styring, i stedet besluttes lovlige endringer gjennom avstemning blant systemets deltagere. Dette er igjen bakgrunnen for det høye strømforbruket: Risikoen for kupp reduseres ved at godkjente stemmegivere må utføre tunge, energikrevende beregninger, såkalt «proof of work».

Ramvi fremhever en alternativ godkjenningsmekanisme, «proof of stake». Med «proof of stake» vektes deltagernes stemmer i stedet ut fra hvor mye kryptopenger den enkelte har. Det reduserer strømforbruket, men hvis de rikeste, gjerne anonyme, deltagerne samler seg og stemmer for å fjerne dine aktiva, er de tapt – og det finnes ingen reell ankemulighet.

Dette er demokratisk sandgrunn og lite egnet som fundament for nasjonale fellesløsninger.

Norge har et av verdens beste økosystemer for sammenhengene tjenester, basert på en lang rekke innovasjoner. Blokkjeder fremstår som et blindspor. Ramvis visjon for en automatisert aksjeeierbok ser verdifull ut, og den kan realiseres med eksisterende teknologi. Det er synd hvis disse gevinstene uteblir.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.