To centimeter lengre, fire bredere, tre lavere og fem centimeter mer mellom hjulene. 35 kilo tyngre og fem liter mer i bagasjerommet. Tre tideler raskere og 19 gram gjerrigere.
Dette er nok til at BMW nå kaller 3-serie i coupé-versjon for 4-serien. Riktignok er ikke forskjellene til dagens 3-serie sedan spesielt store.
Fabrikken er i ferd med å ta i bruk alle tallene, og de mer sportslige versjonene av de folkelige, får et høyere prefix. Biler med samme slektskap som 6-serien har til 5-serien går denne veien. Snart kommer også en ny 2-serie, altså coupé og cabriolet-versjonen av 1-serien.
Nå er det ikke helt slik at dette er samme bil som 3-serie coupé. Den har en enda mer sportslig tilnærming, noe som manifiseres gjennom bredere, lengre og lavere profil.
Salget av to dørsbiler er forsvinnende lite i Norge. At de kommer i coupé-form gjør det enda mer marginalt. Men det er viktige merkevarebyggere, og viser en mer elegant tilnærming enn bilene folk flest kjøper. Derfor kan de få som skal kjøpe bil i denne klassen velge på toppen av fruktfatet.
Denne bilen er ført i pennen av nordmannen Per Ivar Selvaag, og fremstår som langt vakrere enn modellen den erstatter, og med en langt mer utviklet personlighet. Slik sett rettferdiggjør den et eget navn.
Som en slags sportsbil uten å ofre alt, fungerer 4-serien bra. Dieselmotoren i innstegsmodellen er fleksibel og byr på mer underholdning enn hva tallene forteller. Det er kun helt på toppen den mangler litt krefter i forhold til for eksempel en seksylindret motor.
Toliteren er velprøvd, og i strupet utgave yter den 163 hestekrefter, noe som gir en prisfordel på kun 5000 kroner med manuell girkasse, men hele 18.000 om du skal ha automatgir.
Understellet er på sedvanlig BMW-vis velbalansert og tilbyr sporty kjøreegenskaper. Vekten fint fordelt på akslingene og er lavt plassert. Fordelen med den minste dieselmotoren er at den er ganske så gjerrig på drikkevarene. Gjennomsnittelig forbruk er ikke mer enn 0,46 liter på mila.
Likevel er 4-serien mer ego-bil enn eco-bil. Med det utseendet, og BMW-arven som tilsier sportslig kjøring, blir det nettopp slik at det er det man fristes til i denne bilen.
Innvendig er det ikke endringer store nok til å rettferdiggjøre et nytt nummer i rekken. På den annen side, er dette interiøret noe vi kjenner igjen i alle BMW-modeller. Lyst skinn preger noen av markedets beste bilseter, og sørger for at du sitter godt støttet, uansett hvor sportslig du skulle finne på å kjøre. Sportssetene i seg selv koster ikke mer enn 6000 kroner ekstra, og det er de verdt. At man ikke anbefales å kjøpe BMW uten skinn til 20.000 kroner ekstra, får være en annen sak.
Om du ikke er av den gamle sportsbilskolen som skal ha manuell girkasse, så er også de 8000 kronene man må betale for automatgiret i den svakeste modellen også verdt pengene. De åtte trinnene forseres på forbilledlig vis, raskt og nesten sømløst, og ikke minst, til rett tid.
Når man baserer en av de peneste bilene på markedet på 3-serien, som er en av de beste bilene på markedet, er resultatet nødt til å bli vellykket. Men utstyrer du den på samme måte som vår testbil, blir den 150.000 kroner dyrer, uten å virke overdrevent velutstyrt.
Vår gamle favoritt Audi A5 synger på siste verset, og må flytte seg fra toppen av coupé-pallen. Inntil videre er det nemlig BMW som lager den beste bilen i dette segmentet.
Les flere biltester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.