Tom Egelands første bok på Stordalen-forlag anmeldt: «Et solid arbeid og en bok som er verdt prisen»

Som kodeknekker og mysteriesnekker er Tom Egeland en dreven forfatter i norsk sammenheng, med nå 19 bøker bak seg. En av styrkene hans er kombinasjonen av fortellinger om spektakulære oppdagelser og den kritiske skepsisen til Egelands faste detektiv, arkeolog og albino Bjørn Beltø.

Denne gangen er Beltø invitert som observatør til en utgravning i havnebyen Ostia utenfor Roma. I en paves grav finner arkeologene det som kan være Jesu tornekrone og en to tusen år gammel tekstsamling ved navn Codex Christi, som kan kaste nytt lys over kristendommens tilblivelse.

Dette funnet, som virker for godt til å være sant, får leseren raskt til å spørre seg, som detektiv Beltø også gjør: «Hva slags eventyr var det jeg hadde innlatt meg på?». Snart blir tornekronen og manuskriptet stjålet, og to britiske arkeologer som var på stedet blir begge funnet drept. Beltø prøver både å oppspore de verdifulle gjenstandene og løse mordgåten, med overvåkere og ulike interesser på nakken, som representanter for Vatikanet, CIA, en saudiarabisk sjeik med privat etterretningstjeneste og den hemmelige ordenen Prelaturet. Parallelt løper en historie om etterforskningen av et rituelt drap på en mann som ble funnet hengt opp ned i en kirke i 1944.

Alt dette kunne lett blitt rørt sammen til en heseblesende og overspent roman, men Egeland klarer både å samle trådene og utporsjonere kunnskap og teorier ved hjelp av roen til sin systematiske detektiv. Det er godt håndverk.

For en leser som kommer snublende inn i sjangeren, virker romanåpningen likevel melodramatisk på grensen til det parodiske, litt som å slå på tv-en midt i en tilfeldig episode av «Game of Thrones» uten å kjenne universet: «Satans kyss … Omar Conti klynker skrekkslagent da han skjønner hva som venter. Han kjenner det eldgamle ritualet. De har bundet ham til et kors». Dette innledende drapet er også utført av to tegneseriefigurer av noen mordere, en munk og «en kjempe uten hår; en muskuløs og brutal bølle med blikket til en glupsk tigerhai».

Hovedinntrykket i romanen er imidlertid en overbevisende temperering av språk og spenningskurve, på tross av noen enkeltformuleringer man stusser ved i dialogen på side 77 (En lett anglifisert oppfordring: «Kan du snakke meg gjennom historien?», og en prest som «hummet og hm-et»). Romanuniverset tjener på jeg-fortelleren Bjørn Beltø som nav og ettertenksom stemme blant oppsiktsvekkende funn og skjulte agendaer. En kjærlighetshistorie blir det også rom for når Beltø treffer den vakre og intelligente forskeren Hannah d´Fiore.

Hos flere norske krimforfattere dukker varianter av drømmekvinnen opp, gjerne i romantiske hvileskjær med en bittersøt utgang. Hannah d´Fiore forteller også selv om sin situasjon som fraskilt i noen korte partier som ikke når Elena Ferrante-nivå i intensitet (det skal også litt til), men bidrar i boken som både hyggelig selskap, kilde til nysgjerrighet og kvalifisert diskusjonspartner for detektiven.

I en tid med grobunn for konspirasjonsteorier midt i all tilgjengelig informasjon, har Egeland skrevet en ny overbevisende eventyrroman som man også kan lære noe av

I kjernen av romanen ligger en smittende fascinasjon for hvem Jesus var, og hva man kan finne ut om den konkrete situasjonen rundt kristendommens tilblivelse og tolkningen av kilder og bibeltekster. Det er denne nysgjerrigheten på historien, mer enn den rene uhyggen, som holder spenningen oppe i dette romanuniverset. Enkelte vendinger i handlingen ser man komme, og noen løsninger ligger nærmere en sak for den unge Morse enn revolusjonerende vendinger i verdens- og litteraturhistorien, men thrilleren holder som helhet et jevnt, høyt nivå.

I en tid med grobunn for konspirasjonsteorier midt i all tilgjengelig informasjon, har Egeland skrevet en ny overbevisende eventyrroman som man også kan lære noe av. Om både historie og institusjoner, ordenes opprinnelse og hvordan verdensreligioner blir til. Forfatteren bidrar dessuten med en oversikt over både virkelige personer og steder samt oppdiktede elementer til slutt, så leseren kan få oversikt uten å google seg i hjel. «Codex» er et solid arbeid og en bok som er verdt prisen.(Vilkår)