Ari Behns nyeste bok er trykket på glanset papir og består av korte tekster og uttrykksfulle malerier. Forfatteren og kunstneren slipper leseren litt inn i sitt innerste og til dels mørke og kaotiske sjelsliv. Bokens eksistens rettferdiggjøres primært av Ari Behns unike rolle i norsk offentlighet, noe han selvsagt er høyt bevisst. Her har man altså en slags femdimensjonal utgave av slangen som biter seg selv i halen: En person som er kjent for å være kjent holder seg relevant og får oppmerksomhet ved å oppleve og beskrive fysisk og åndelig krise, forårsaket av sin egen oppvekst og sin egen persona.
Etter alle disse år begynner fortellingen om Ari Behn å anta formen til en virkelig episk tragedie. Og her snakker vi om tragisk i den forstand at alle lodd er kastet og skjebnen så tydelig vil få sin vilje med ham. Om Behn er tragisk i den folkelige forstanden av ordet, at hans fremtoning oppfattes som ynkelig eller at hans liv må være trist, er ikke gitt.
Romanens jeg-person får alvorlige komplikasjoner i øret som kanskje kan skyldes at hans hippie-foreldre (han bruker uttrykket selv) ikke benyttet seg av skolemedisinen da han hadde øreverk som barn. Den samme ideologien som gjorde foreldrene spennende og interessante, deres velmenende forsøk på skåne deres barn, blir dermed over tid en nådeløs dom over sønnens fremtid.
Oppå dette kommer psykiske utfordringer som riktignok kan ramme folk i alle samfunnslag, men som leseren av «Inferno» og også hovedpersonen selv vil mistenke skyldes jeg-personens livsstil, et inkassokrav etter tiår med fri eksponering av en uvanlig personlighet.
Slik sett er bokens jeg-person som alle andre. Fedrenes synder og ens egne valg vil en dag ta deg igjen.
Tekstene kan virke unødvendig kronglete. Stadig nye steder, Kongsberg, Østfold, København. Navngitte mennesker som ikke beskrives. Ingen oversiktlig kronologi. Og samtidig kan noen setninger virke uutholdelig plumpe og naive. Men hvilke selvbiografiske tekster i vår tid har ikke uutholdelig plumpe og naive enkeltsetninger.
Det norske samfunnet er tilstrekkelig polarisert, og tilstrekkelig stort, til at det finnes et marked for Ari Behns malerier men samtidig en stor kategori av befolkningen som ikke kjenner noen som kunne tenkt seg å kjøpe dem. Allikevel har Ari Behn en posisjon der han engasjerer alle. Når noen sier de ikke bryr seg om morgenbladkjendisen Rune Slagstad eller realitydeltager Melina Johnsen, kjent fra «Ex on The Beach» er det stor sjanse for at de snakker sant. Alle som sier det samme om Ari Behn juger.
Denne posisjonen er Behn bevisst, og det hender han, i disse tekstene, gir rørende innblikk fra innsiden, av hvordan det er å være ham og se seg selv utenfra.
Det finnes noen som vil kjøpe denne boken og ha glede av den. Og noen som ikke kjenner en eneste som kunne funnet på å gå til anskaffelse av den.
Men alle vil bry seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
