Onsdag morgen møtte Cappelen Damms konsernsjef Tom Harald Jenssen i Oslo tingrett til åpningen av en fire uker lang rettssak.

Cappelen Damm har sammen med konkurrentene Aschehoug og Gyldendal gått til sak for å få opphevet Konkurransetilsynets vedtak og overtredelsesgebyr på 32 millioner kroner fra i fjor.

Tilsynet mener de tre forlagene, som er Norges største, samordnet en boikott for å bli kvitt Interpress.

Dette er forlagene fullstendig uenig i.

– Vi er grunnleggende uenig i det faktiske og rettslige grunnlaget som Konkurransetilsynets vedtak bygger på. Derfor har vi fremmet søksmål for å få det opphevet, sa Cappelen Damms toppsjef Tom Harald Jenssen tirsdag.

Kampen om kioskene

Interpress var eid av Reitan-gruppen og en brysom konkurrent i markedet for distribusjon av bøker og blader til attraktive utsalgssteder som kiosker, dagligvarehandel og bensinstasjoner.

Alle de tre storforlagene var medeiere i det konkurrerende distribusjonsselskapet Bladcentralen (BC).

Advokat Olav Kolstad fra Advokatfirmaet Schjødt er prosessfullmektig for Cappelen Damm, som ble ilagt et overtredelsesgebyr på 9,1 millioner kroner for brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransehindrende samarbeid.

Kolstad innledet i tingretten med å kritisere Konkurransetilsynet. Advokaten mener tilsynet har gitt en fremstilling av saken som fremstår som konstruert, selv om den ved første øyekast kan virke tilforlatelig.

– Sentrale deler av faktum er utelatt, sier Kolstad.

– Faktum er fremstilt på en måte som skaper uberettiget inntrykk av rettsstridig opptreden, mener advokaten.

Uvarslet razzia

Konkurransetilsynet gjennomførte en razzia hos de fire forlagene rett før påske i 2014.

I sitt vedtak viser tilsynet til uformelle kaffemøter, eposter og tekstmeldinger mellom forlagsdirektørene for å dokumentere sine påstander.

Konflikten mellom forlagene og Interpress (IP) ble utløst i januar 2014. Da ga Interpress beskjed om at forlagene heretter måtte distribuere sine bøker gjennom dem, dersom de ville selge bøker i den Reitan-eide kioskkjeden Narvesen.

Konkurransetilsynet har blant annet beslaglagt en intern epost som viser hvordan Gyldendal analyserte situasjonen som var oppstått:

«IP og Narvesen har samme eier og Reitan ønsker å redde IP ved at BC nektes levering til Narvesen på vekstområdet bokhandelspocket.»

Ifølge Konkurransetilsynet svarte forlagene på dette ved å gå sammen om å boikotte Interpress. Målet var å tvinge Narvesen til å åpne for distribusjon av bøker fra Bladcentralen igjen.

Advokat: Ingen samordning

Kolstad sa i sitt innledningsforedrag at det ikke foreligger noen samordning om å utelukke Interpress som distributør.

Han understreket dessuten at retten må skille mellom samarbeid med konkurranseskadelige virkninger og samarbeid med konkurranseskadelig formål.

– Tilsynet har ikke vurdert om samarbeidet hadde en konkurranseskadelig virkning. Hvis retten kommer til at samarbeidet ikke hadde et konkurranseskadelig formål, må Konkurransetilsynets vedtak oppheves, sier Kolstad.

Snørr og barter

Advokat Siri Teigum i Advokatfirmaet Thommessen representerer Gyldendal.

I sitt innledningsforedrag hevdet Teigum at Konkurransetilsynet ikke har tatt hensyn til sammenfallet i tid mellom to ulike forhold.

Ifølge Teigum hadde forlagene, som alle direkte eller indirekte er medeiere i Interpress-konkurrenten Bladcentralen, i desember 2013 vedtatt en strategiplan for økt boksalg gjennom Bladcentralen, med tilhørende budsjett for 2014. Få uker senere fremmet Reitan-gruppen sitt krav om at forlagene i fortsettelsen måtte benytte Interpress hvis de skulle selge bøker i Narvesen-butikkene.

For at Konkurransetilsynets straffevedtak skal kunne bli stående, må det ifølge Teigum bevises at samarbeidet og kommunikasjonen mellom forlagene i de kritiske ukene i begynnelsen av 2014 skjedde nettopp for å begrense konkurransen.

Det er ikke mulig, ifølge Teigum. Tverti imot vil det ifølge henne være nok til å «frikjenne» forlagene dersom de klarer å vise at samarbeidet hadde en annen sannsynlig forklaring enn ønsket om å begrense konkurransen gjennom en kollektiv boikott. For eksempel oppfølging av Bladcentralen, i egenskap av eiere, i den nye konkurransesituasjonen.

- Her må vi skille snørr og barter. Det har ikke staten gjort, hevder Teigum.(Vilkår)

Slik ble denne skulpturen symbolet på Oslo Børs
– Vi har til og med oppkalt en markedsplass etter den, sier kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs
03:10 Min
Publisert: