Aker-konsernet engasjerte Henrik Langeland til å skrive bok om de siste 25 årene i konsernets historie, en periode som er sammenfallende med Kjell Inge Røkkes tid som hovedeier i industrikonsernet.
Etter å ha havnet på kant med Langeland og forlaget hans, Tiden, legger Aker nå ut boken på sin egen hjemmeside.
Etter det DN forstår vil Tiden utgi boken 8. mars.
– Vi vil utgi boken, den er på vei. I prinsippet har vi ingenting imot at Aker bidrar til å formidle fortellingen. Selv om de ikke har noen rett til det, synes vi bare dette er positivt, sier Richard Aarø, forlagssjef i Tiden.
Aker har i forbindelse med publiseringen av boken også lagt ut et omfattende forord på Akers hjemmeside som beskriver deres syn på prosessen og hvorfor den endte i konflikt med forfatter og forlag.
Der skriver Kjell Inge Røkke og Øyvind Eriksen, sjef i Aker, følgende:
«Akers kommunikasjonsdirektør Atle Kigen har i tre år samarbeidet med Langeland og Tiden Norsk Forlag. Han ga tilbakemeldinger når forfatteren skrev seg ut av Akers historie – og sa sin mening når forfatteren benyttet sin kunstneriske frihet til å klippe fra hva journalister og forfattere har skrevet tidligere. Det ble mange tilfeldige og tabloide fargeklatter for å beskrive selskapets hovedperson, og få lange linjer som forteller om Akers rolle i industri- og kunnskapsutviklingen her i landet. Som Langeland sa til Atle: Dersom jeg ikke skriver om saker som media har skrevet mye om, vil journalister skrive om det jeg ikke skriver om når boken kommer. Var det viktigere for forfatteren å bekrefte journalistenes mediebilde enn å lage en uavhengig fortelling om Aker?
Langeland skriver i en epost ved oversendelse av siste manusutkast 17. februar 2017: «Mediefremstillingen av Kjell Inge Røkke som playboy er nedtonet». Dette er et eksempel på et inntrykk som forfatteren lenge ville ha med i boken. Denne siden er behørig dekket i Se og Hør, VG, Dagbladet og finanspressen gjennom mange år – og uten at forfatteren hadde noe nytt å melde. Vi skjønner ikke relevansen til Aker. Dessverre måtte vi konkludere at heller ikke det siste manusutkastet holdt mål.
Forlaget Tiden velger likevel å gi ut boken, noe Røkke og Eriksen kommenterer slik:
«Likevel påberoper forlaget seg rett til å utgi manusutkastet som bok i kommersielle kanaler. Aker hevet avtalen om utgivelse med Tiden Norsk Forlag 30. januar 2018. Forlagssjef Richard Aarø meddelte oss 27. februar at boken er satt i produksjon og vil ha utgivelsesdato 8. mars. Stikk i strid med inngåtte avtaler mener forfatter og forlag at verket er ferdig for utgivelse. Vi mener jussen er klar, noe vi tydelig har kommunisert til forfatteren og forlaget. Vi starter ikke et juridisk løp for å stanse boken – men konstaterer at når det kommer til klingende mynt, er tydeligvis verdien av intensjoner og moral lite verdt i Tiden Norsk Forlag. Vi gremmes over å ha samarbeidet med noen som vi opplever som uetiske. De 4 millionene som er utbetalt til forfatter og forlag ville vært mye bedre å bruke til noe nyttig. Det gjør vi noe med. Vi i Aker vil derfor gi 4 millioner kroner til et godt formål– som en påminnelse og kontrast til denne saken. Forlagssjef Richard Aarø mener at dette manuset er et betydelig verk som må utgis. Vi tar forlagssjefen på ordet, og overlater til leserne å ta standpunkt. Derfor publiserer vi det siste manuskriptet fra Henrik H. Langeland på våre hjemmesider, og det gjør vi av to hovedgrunner: For det første skal de som er interessert slippe å betale for det. For det andre, som tidligere sagt: Det står intet i manuset som vi ønsker å skjule. Selve innholdet i dette siste manuskriptet fra Langeland er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret fra Akers side», skriver de to, og avslutter:
Snipp – så er 4 millioner kroner borte.
Snapp – 4 millioner i gave til et godt formål.
Snute – nå er manuskriptet ute.
God lesning.»
Grovt etisk overtramp
Også Akers informasjonsdirektør, Atle Kigen, som tok initiativ til bokprosjektet, skriver noen linjer om hvordan han opplevde bokprosjektet:
«Det at Tiden Norsk Forlag, med støtte fra forfatteren Henrik H. Langeland, bryter forutsetninger og intensjoner og gir ut et manusutkast som bok, er min største nedtur i løpet av 12 år i Aker – og jeg sier det med minst like mange års bakgrunn og erfaring fra medier og forlagsbransjen. I mine øyne er dette et grovt medieetisk overtramp,» skriver Kigen, og fortsetter:
«Mitt inntrykk er at forlaget, med hjelp fra forfatteren, i lang tid har ønsket å ta medieregien for å oppnå publisitet og vekke interesse. Aker lar seg ikke presse, heller ikke av en forfatter og forlagssjef som har medieknapper å trykke på. Jeg påtar meg min del av ansvaret for at dette bokprosjektet endte med et mageplask, og jeg synes det er beklagelig at forfatteren støtter forlaget til å utnytte situasjonen for å tjene penger. I Aker lærer og ler vi av våre feil. Vi ser fremover, og her vitses det flittig med glimt i øyet om både forfatter, forlag og meg. I Aker har vi det morsomt og meningsfylt på jobb, og vi er stolte av det Aker har skapt i selskapets historie. Ifølge Kjell Inge og Øyvind har vi ingen planer om å utgi bok i forbindelse med Akers 200 årsjubileum i 2041. Det har jeg forståelse for.»
– Jeg synes det er fint at leserne nå får mulighet til å vurdere dette selv. Men jeg er bekymret for at de har lagt ut en uvasket versjon som ikke er korrekturlest. Jeg skulle ønske de hadde tatt kontakt for å få den ferdig redigerte versjonen. Men den vil altså bli å få kjøpt i bokhandelen i løpet av neste uke, sier Richard Aarø.
«Langeland: Et fiffig grep»
Henrik Langeland svarer slik på Akers fremstilling av konflikten.
– Her er det en rekke påstander som rett og slett ikke stemmer. Jeg har vel i grunnen sluttet å la meg overraske over uriktighetene fra Kigen. Men jeg må få komme tilbake til de enkelte påstandene etter hvert.
– Er det noe du blir særlig provosert over av det Aker skriver?
– Når det gjelder det de skriver om at jeg har sagt til Kigen at dersom jeg ikke skriver i boken om saker som media har skrevet mye om, vil journalister skrive om det jeg ikke skriver om når boken kommer, så gjelder det faktisk Tønne-saken. Der hadde de på et eget møte uten meg bestemt at de ikke ville ha noe om Tønne-saken i boken. Mitt syn var at dette ville virke stikk i strid med deres intensjon, sier Langeland.
Tore Tønne fikk 1,5 millioner kroner i honorar som rådgiver for Røkke under oppkjøpet av Kværner. Dette skjedde mens han fikk etterlønn etter å ha gått av som helseminister. Utbetalingen til Tønne var skjult gjennom en faktura av advokatfirmaet BA-HR. Daværende BA-HR-partner Øyvind Eriksen, dagens Aker-sjef, fikk bot av Økokrim for måten utbetalingen hadde skjedd på. Tønne tok siden sitt eget liv.
Langeland reagerer også på det Røkke og Eriksen skriver om at Røkke ikke hørte noe mer fra forfatteren etter et innledende bakgrunnsmøte.
– Sannheten er at jeg hadde flerfoldige samtaler med Eriksen og Røkke i forbindelse med prosjektet, samlet minst 20 timer. Når det gjelder mine samtaler med Røkke og Eriksen er det slik at Atle Kigen gjentatte ganger personlig motsatte seg at jeg skulle få møte Røkke og Eriksen mer enn det Kigen selv mente var tilstrekkelig, sier Langeland.
– Uansett har intensjonen hele veien vært å skrive en bok om mangfoldet av mennesker i Aker, ikke bare milliardærer og toppsjefer. Men jeg har i grunnen fortsatt ingenting imot Kjell Inge eller Øyvind, og håper så mange som mulig ønsker å lese den riktige versjonen, i stedet for en to år gammel versjon som ikke er ferdig redigert. Forresten er det jo et fiffig grep å legge den ut på hjemmesiden.(Vilkår)
