Cappelen Damms konsernsjef Tom Harald Jenssen forklarte seg tirsdag som vitne i Oslo tingrett.
Der har landets tre største forlagshus, Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal, stevnet Konkurransetilsynet for å få opphevet det de mener er en uriktig straff på flere titalls millioner kroner fra 2017.
Tilsynet mener de tre storforlagene tidlig i 2014 samordnet seg og gjennomførte en kollektiv boikott av den Reitan-eide bokdistributøren Interpress. Interpress konkurrerte med Bladcentralen om det såkalte massemarkedet - altså boksalg til dagligvare, kiosk og bensinstasjoner.
Dette mener Konkurransetilsynet kan bevises gjennom dokumentasjon om uformelle kaffemøter, tekstmeldinger og eposter i forkant av forlagenes beslutninger om ikke å levere bøker til Interpress.
Eide Interpress-konkurrent
Alle de tre forlagene var direkte og indirekte medeiere i Bladcentralen. Men de bestrider at de ble enige om å droppe videre samarbeid med Interpress.
Tom Harald Jenssen forklarte hvordan han startet karrieren for 40 år siden i farens forlag, Teknologisk forlag, med en omsetning på ti millioner kroner.
Etter fusjoner, oppkjøp og organisk vekst, har Jenssen i dag ansvar for en årsomsetning på 1,5 milliarder kroner som toppsjef i det Bonnier- og Egmont-eide forlagshuset Cappelen Damm.
Cappelen Damm ledet ifølge Jenssen an i å ta skjønnlitteraturen ut i massemarkedet, ved siden av serieromanene som «alltid» hadde vært til salgs i ukebladhyllene.
Cappelen Damm utviklet et eget bestselgerstativ - Månedens bestselgere - for å selge sine til enhver tid bestselgende skjønnlitterære romaner gjennom Bladcentralens mange tusen utsalgssteder.
Reven og hønsegården
Månedens bestselgere fungerte godt, og fra 2010 ble konseptet overtatt av Bladcentralen og tilgjengelig også for andre forlag enn Cappelen Damm.
Egentlig tilsa størrelsesforholdene i bokmarkedet at Cappelen Damm bare skulle få en tredjedel av bestselgerplassene i Månedens bestselgere.
Men selv om Aschehoug og Gyldendal noen år tidligere hadde kjøpt opp Bestselgerforlaget spesifikt for å åpne døren til Bladcentralen, skjedde ikke dette.
Da konflikten med Interpress fant sted, hadde Cappelen Damm ifølge Jenssen fortsatt cirka halvparten av plassene i dette bestselgerstativet.
Samtidig vant Cappelen Damm markedsandeler i det tradisjonelle serieromanmarkedet.
- Vi var på mange måter i massemarkedsparadiset, sa Tom Harald Jenssen.
Gitt denne situasjonen mener Jenssen det rett og slett er absurd å beskylde Cappelen Damm for å delta i en boikott av Interpress, som inntil ganske nylig hadde vært Aschehoug og Gyldendals distribusjonspartner i massemarkedet:
Dersom Interpress forsvant ville konkurrentene bli nødt til å distribuere bøkene sine gjennom Bladcentralen. Det ville i neste omgang svekke Cappelen Damms dominerende posisjon i de salgsutløsende Månedens bestselgere-stativene.
– Det ville være å fange reven og stenge den inne i vår egen hønsegård, sammen med oss i Bladcentralen. Dette er snudd helt på hodet. Hvorfor skulle vi arbeide for å slippe reven inn i hønsegården, der vi hadde en urimelig stor posisjon, spurte Jenssen i retten.
«Ikke opptatt av andre»
Konkurransetilsynet mener imidlertid at kommunikasjon mellom personer i Bladcentralen, Bestselgerforlaget og de andre forlagene viser at oppfatningen var at Cappelen Damm ville stå sammen med de andre forlagene overfor Interpress.
Dette avviste daværende Cappelen Damm-direktør Karin Mundal i retten. Ifølge henne var Cappelen Damm bare opptatt av hva som var best for dem selv.
- Vi er ikke opptatt av hva andre forlag gjør, hevdet Mundal.(Vilkår)
