I Oslo tingrett torsdag ble Aschehougs konsernsjef Mads Nygaard konfrontert med en epost han fikk fra daværende Gyldendal-topp Geir Mork 23. januar 2014 om motsetningene mellom forlagene og Reitan-gruppen.
– Holder vi skansen, kommer de ingen vei, avsluttet Mork i eposten.
Saken til behandling er et krav fra Norges tre største forlagshus om at millionbøter for brudd på Konkurranseloven i 2014 må oppheves.
10. januar 2014 hadde Reitan-gruppen stilt forlagene overfor følgende ultimatum:
Dersom forlagene fortsatt ville selge sine bøker i Reitans landsdekkende kioskkjede Narvesen, måtte de heretter gå gjennom Reitans eget distribusjonsselskap Interpress.
Å gi etter ville ramme forlagenes eget distribusjonsselskap Bladcentralen. Dessuten ville det gå ut over Bestselgerforlaget, som Gyldendal og Aschehoug hadde gått sammen om å kjøpe noen år tidligere nettopp for å få innpass i Bladcentralens finmaskede distribusjon i det såkalte massemarkedet, altså kiosker, dagligvarebutikker og bensinstasjoner.
Fikk telefon fra Reitan
Mads Nygaard forklarte i retten at han fikk høre om Reitan-ultimatumet ved at Magnus Reitan, daglig leder i Reitan Convenience, ringte ham og forklarte hva de ville gjøre.
Konkurransetilsynets påstand, som ligger til grunn for en samlet bot på over 30 millioner kroner, er at fire av landets største forlag deretter gikk sammen om en kollektiv boikott av Interpress.
Tilsynet støtter seg blant annet på en epost fra Mork til Mads Nygaard, som ble fremlagt i retten.
«Hei Mads,
Se linjene nedenfor.
Dette må vi to samtale om.
I verste fall kan dette rokke ved hele forutsetningen for investeringen vi har gjort i fellesskap i Bestselgerforlaget.
Jeg mener situasjonen kaller på klok fasthet vis-à-vis Reitan.
Holder vi skansen, kommer de ingen vei.
G»
Det Mork henviser til i «linjene nedenfor» er en intern epost der en Gyldendal-direktør foreslo at «ingen av forlagene skal behøve å nekte Narvesen å kjøpe bøker, men at vi eventuelt vil forutsette at det gjøres gjennom BC», altså Bladcentralen.
Pragmatisk på grunn av Nesbø
Aschehoug og Mads Nygaard avviser at forlaget deltok i noen organisert boikott av Reitans distribusjonsselskap våren 2014.
I retten forklarte han dette blant annet ved å vise til at Jo Nesbøs nye kriminalroman «Sønnen» skulle ut i markedet. Forrige Nesbø-krim, «Politi», ble trykket i over 400.000 eksemplarer.
– Det var utvilsomt den viktigste utgivelsen for oss, sa Nygaard om «Sønnen».
På grunn av dette måtte Aschehoug ha et pragmatisk forhold til distributører og salgskanaler. Å nekte Interpress «Sønnen» – og dermed stenge boken ute fra salg på Narvesen som del av en kollektiv boikott – var dermed ikke aktuelt, ifølge Nygaard.
– Hva kunne vi gjøre? Vi var i en situasjon der vi var avhengig av distribusjon ut til leserne. Vi måtte gjøre som situasjonen tilsa, forklarte Nygaard.
Utfordringen for tingrettsdommer Ingebjørg Tønnesen er at Aschehoug og Gyldendal lenge har eid fem store virksomheter i det norske bokmarkedet sammen, inkludert Bestselgerforlaget som står sentralt i denne saken.
Dermed hadde de rikelig med anledninger til å snakke sammen, og mange ting det var legitimt for dem å diskutere, som medeiere i samme selskap.
Nygaard sier diskusjonene med Mork om for eksempel Bestselgerforlaget var «på eiernivå».
– De var av strategisk og overordnet karakter, sa han i retten.
Geir Mork vil ikke uttale seg og viser til at han ble spurt om eposten da han vitnet tidligere i uken.
– Jeg kommenterte dette i rettssalen, og av respekt for retten har jeg ikke tenkt å si et pip om dette utenfor rettssalen før dommen faller, sier Mork.(Vilkår)
