De store bibliotekromanene er få, men en som absolutt teller, er Umberto Ecos «Rosens navn», oversatt til norsk i 1984. I Ecos krimfantasi, som utspiller seg i høymiddelalderen, kretser handlingen rundt en bok som ikke bare er forbudt av pavekirken, men også forgiftet – det er arsenikk på sidene, og en leser som slikker seg på tommelen for å bla om, ligger tynt an.
Nylig ble det oppdaget at tre bøker fra det 16.