– Når skjønte du at du kunne leve av å skrive?

– Det kom i grunnen veldig brått. «Mørke hjerter» ble lansert i februar 2014, og allerede etter seks måneder lå den blant de mest solgte bøkene. Nå er Wilma Lind-serien, som består av tre krimbøker, i et opplag på 195.000. Så må jeg legge til at målet mitt ikke var å leve av det, men å formidle alt jeg har på hjertet etter 25 år i politiet. Det er mye som ikke er på stell i Norge. Mange tabuer, mye som ikke skal uttales, mange som roper høyt når personer setter ord på brutale fakta i det offentlige rom.

– Du har selv bakgrunn fra politiet. Hva slags tilbakemeldinger har du fått fra tidligere kolleger?

– Fra toppledernivå i det ganske land er det enkelte gode tilbakemeldinger, gitt i det skjulte, med anmodning om ikke å referere at de støtter meg. For øvrig er det mange humoristiske skråblikk fra folk i etaten som kjenner seg igjen. Og mange oppmuntringer om å fortsette å skrive.

– Med boksuksessen har du kanskje fått råd til mer enn hus, hytte og bil. Hvordan forvalter du pengene?

– Tiden min fordeles mellom å skrive og å holde foredrag om lederskap. Sammen gir dette inntekt ut over min inntekt i politietaten. Målet mitt er likevel ikke inntjeningen, men et godt liv. Jeg tror ikke jeg blir lykkeligere av å eie for mye. Det har dryppet litt på familie og hjelpe- og dyrevernsorganisasjoner.

– Hva er den beste investeringen du har gjort?

– Mannen min.

– Eier du aksjer?

– Mannen min og jeg har foretatt noen små investeringer med tanke på pensjon, det var før jeg sluttet i politiet. Ut over det er jeg ingen aksjespekulant. Hvis jeg skal investere bokinntekter i fremtiden, blir det nok i fast eiendom.

– Hva bruker du penger på når du tillater deg å være ufornuftig?

– Da må vi jo først definere hva som er ufornuftig? Derfor, i egne øyne, er jeg sjelden ufornuftig i pengebruken.

– Hvilken norsk politiker kunne du tenke deg å invitere med på påskefjellet?

– Da ville jeg invitert selveste statsminister Erna Solberg. Damen med den myke stemmen og en personlighet som virker varm. Så ville jeg snakket om pelsdyrnæringen, og jeg ville ikke godtatt en eneste bortforklaring. Vi skulle blitt der til hun innser at ingen levende og følende vesener har et verdig liv i bur. Og at det faktisk kan tenkes, hvis hun kjenner ekstra godt etter, at det er ørlite feighet som hindrer regjeringen i gjøre det eneste moralsk riktige: Avvikle dyreplageriet. Det finnes ikke lenger et eneste argument for å pynte seg i pels.

– Hva er du bekymret for i dagens samfunn?

– Jeg er bekymret for de store tingene, så som krig, flyktninger, global oppvarming og kvinneundertrykking. Jeg er bekymret for de mer menneskenære problemstillingene, slik som at varslere stadig utsettes for gjengjeldelse, at det fortsatt finnes ledere som trakasserer uten å forstå det selv, at det fortsatt finnes kvinner som følger seg mindreverdige, barn som blir misbrukt. Jeg er bekymret for at mobbing får bre om seg på skoler blant barn og ungdom, på internett blant voksne. Jeg ønsker meg et varmere og mer ansvarlig samfunn. Og det beste stedet å starte er med seg selv. Det hjelper så lite å peke på andre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.