Noen personlighetstester er på samme tid så banale og så gode utgangspunkt for samtaler at de egner seg som selskapsleker. Hvem er du av The Beatles eller i «Skam»? Selv astrologi, fullkomment løsrevet fra enhver rasjonalitet, kan fungere som en måte for mennesker å snakke om seg selv og hverandre med en intimitet og med innsikter de vanskelig kunne mobilisert på en annen måte.

Slik er det også med Dr. Jordan B. Peterson, en spikertynn, middelaldrende, gråhåret akademiker som trekker smekkfulle hus til forelesninger om bevissthetens opprinnelse og værendets essens. «Rydd rommet dit,» «ikke la dine barn gjøre ting som vil få deg til å mislike dem». Men akkurat som hvitløk kan skremme vampyrer og sølvkuler kan ta livet av varulver kan bruken av et Peterson-sitat skremme fanden og en utvalgt gruppe av ens nærmeste venner på dør.

Hvorfor er Peterson, tilsynelatende, så polariserende? Selv har han foreslått i tallrike intervjuer at det er fordi han har noen «harde utfordringer til venstresiden. Og i stedet for å svare på disse, som ville fordret at de virkelig tenkte seg om og revurderte sine stillinger, er det enklere for dem å avskrive meg med skjellsord.» '

Og Peterson er da også blitt møtt med stor uvilje av store deler av de etablerte mediene. Et nå legendarisk eksempel er da han ble intervjuet av Cathy Newman for Channel 4, der hun gjennom hele samtalen legger ord i munnen hans på en måte som fikk alle med kjennskap til kommuniststatenes rettssystem til å føle som de kom hjem.

I New York Times ble han sitert på at løsningen på problemet med seksuelt frustrerte og voldelige unge menn var «enforced monogamy», som enkelte lesere valgte å tolke som tvungen fordeling av kvinner i gifteklar alder til sosiale utskudd. Men i antropologien brukes «enforced monogamy» om alle samfunn som prøver å begrense tendensene der de rikeste, mektigste mennene har høyt forbruk av kvinnelige partnere. Den uunngåelige konsekvensen av polygame samfunn (og, underforstått hos Peterson, i moderne vestlige samfunn) er at en rekke kvinner til slutt ender opp uten beskyttelse eller partner og en rekke menn aldri får barn, med alt det medfører av harme og nihilisme.

Siden internett er som det er, tok det ikke lang tid før noen laget facebooksiden «oh look, another JBP character assasination». Selv den som er skeptisk til Peterson må måpe over med hvilken intensitet han blir feilsitert og tillagt meninger som vanskelig lar seg forene med det han faktisk har sagt. Lenge før han ble kjent for et større publikum hadde Peterson lagt ut flere hundre timer med sine universitetsforelesninger på Youtube. Mange av dem tar utgangspunkt i en psykologisk lesing av Bibelen og av Disney-filmer. Med et slikt tilfang av materiale er det tross alt ganske enkelt å danne seg et inntrykk av hva han mener.

Peterson kan ha sine irriterende sider. Han går på en rar diett. Han lar seg gladelig intervjue av folk med virkelig ytterliggående oppfatninger, og han kan være naiv i sitt syn på miljøvern. Men det er sjelden dette som holdes mot ham. I stedet sammenlignes han med Milo Yiannopoulos og til og med Hitler.

Kanskje det egentlige svaret på hvorfor han er så polariserende er at å hevde at spørsmålet er feil. Selv oppgir han at «journalister vil bare snakke med meg om politikk, men nesten alle andre jeg snakker med er interessert i å fortelle at de har tatt seg sammen og fått et bedre forhold til foreldrene sine etter å ha hørt mine forelesninger». Han møter definitivt motstand i etablerte medier og på yttersidene av begge politiske fløyer. Men på hans store folkemøter og på sosiale medier ser hans tilhengere ut til å være nesten enestående i sin variasjon. Den hyppig uttalte påstanden, og kanskje anklagen, om at han appellerer primært til «unge, hvite menn» virker gradvis mindre troverdig for den som følger ham på sosiale medier og ser hvem som kommer på hans forelesninger.

Jordan B. Peterson har simpelthen fanget tidsånden. Man kan kanskje diskutere om det er bra eller dårlig. Men det er nesten det motsatte av å være kontroversiell.

Jordan B. Petersons «12 Rules for Life – An Antidote to Chaos» ble anmeldt i DN da den kom i originalutgaven: «Bøker for kvinner og menn». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.