Helt siden 1960-tallet har det vært merverdiavgiftsfritak for bøker og lydbøker. Elektroniske bøker og tidsskrifter har imidlertid ikke vært omfattet av fritaket, til stor fortvilelse fra bransjen.

Det skapte derfor stor glede i bransjen da Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre i Jeløy-plattformen ble enige om at momsen skulle fjernes. Skrotingen ble utsatt i høstens statsbudsjett, men i revidert nasjonalbudsjett tirsdag har regjeringen bestemt seg for å iverksette forslaget og dermed fjerne merverdiavgiften på 25 prosent.

Endringen vil også gjelde strømmetjenester. De siste årene har tjenester som Storytel og Fabel hatt en voldsom vekst.

– Endelig! Jeg tror dette vil bli godt mottatt. Det var en debatt om regelverket som ble sendt på høring. Jeg tror dette er en god løsning siden fritaket ikke skal kobles til en type format eller en papirutgivelse, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Vil styrke konkurransen

Det betyr at man ikke trenger en trykt versjon av utgivelsen for å få fritak fra avgiften, og at e-bøkene utelukkende må bestå av tekst.

– Vi har gjort tilpasninger som gjør at det på sikt for eksempel kan bli levende bilder i en bok.

– Altså at bøker går over til å bli film?

– Det er ikke sikkert det vil gå så lang. Vi vil ikke lage et regelverk som hindrer innovasjon, men grensen må gå et sted. Den er alltid satt urimelig.

Forfatterforeningen har lenge argumentert for et fritak vil hjelpe norsk bokbransje i kampen mot internasjonale giganter som Amazon. De har også pekt på at dette kan være med å drive frem digitalisering av bransjen.

Det argumenterer også kulturminister Skei Grande for:

– Det viktigste som skjedde i din bransje, avisbransjen, var da Venstre fikk til momsfritak på elektroniske utgaver av aviser. Det var der du så det store skiftet i digitaliseringen. Vi ser at bokbransjen står foran store endringer. Stadig færre unge leser bøker. Skal man formidle litteratur som kunstform, må man klare å henge med.

Siterer Ivar Aasen

Regjeringen innførte momsfritak for aviser i 2016. Det samlede provenytapet, altså hvor mye staten taper på iverksettelsen av fritaket, er 27,5 millioner kroner påløpt og 18 millioner kroner bokført fra 1. juli 2019.

Konsekvensene antas å bli større på sikt fordi bruken av e-bøker øker.

– Bokbransjen hadde håpet at dette skulle vært klart allerede i høst, men dere utsatte endringen. Hvorfor har dette tatt tid?

– Siden dette handler om bokbransjen, vil jeg svare med et Ivar Aasen-sitat: «Me trur det skal ganga så brått – alt fram med noko stort. Men så fort noko stort er når, så kjem snøgt noko smått.» I Norge heter det EØS. Det tar sin tid å tilpasse endringene regelverket.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.