Henrik Rasmussen bor i en 50 kvadratmeter stor eierleilighet i livlige Nørrebro, som er en av Københavns rimeligere bydeler.

I 2004 ga foreldrene 1,275 millioner danske kroner for toromsleiligheten.

KJØPTE BOLIG I 2006. Leiligheten til Henrik Rasmussen var verd rundt en halv million kroner mer da markedet var på topp. Begge foto: Kristian Ridder-Nielsen
KJØPTE BOLIG I 2006. Leiligheten til Henrik Rasmussen var verd rundt en halv million kroner mer da markedet var på topp. Begge foto: Kristian Ridder-Nielsen
– Da jeg overtok boligen til samme pris i 2006, ble leiligheten verdivurdert til to millioner kroner. Jeg tok opp lån med sikkerhet i verdivurderingen fordi det var mulig. Mest for å ha litt ekstra penger mens jeg studerte og det var litt smått med penger, sier Rasmussen, som nå arbeider som prosjektleder i København kommune.

Dermed har han i dag 1,45 millioner danske kroner i gjeld på leiligheten. Danskene har vært glade i avdragsfrie lån, men Rasmussen har betalt på ekstralånene i halvannet år.

– Jeg betaler «frivillig» ned 3000 kroner i måneden på lånet for å få «frirom» i økonomien hvis jeg skulle ønske å flytte, sier Rasmussen.

41 prosent av lønnen

Han har ikke bundet seg til en nedbetalingsavtale, slik at han når som helst kan slutte å betale avdrag.

I dag har han 7750 danske kroner i utgifter på boligen, som tilsvarer 41 prosent av utbetalt lønn.

I Danmark er det fortsatt mange som er bofaste i sine boliger fordi lånet overstiger leilighetens verdi.

– Ut fra hva andre i nabolaget har fått for sine leiligheter, anslår jeg verdien av min leilighet til 1,5–1,6 millioner kroner. Jeg tror prisene skal stige litt fremover, men ikke i samme tempo som det gjorde før fallet, sier Rasmussen.

«Skrøpelig»

– Det ser ut til at det verste i boligmarkedet er overstått, selv om fremgangen selvfølgelig fortsatt er skrøpelig, sier analytiker Mikael Olai Milhøj i Danske Bank Markets i København.

Prisene stupte nesten 20 prosent fra begynnelsen av 2007 til 2009. Deretter fulgte en svak oppgang, som ble effektivt stoppet av gjeldskrisen i Europa.

Krakket i det danske boligmarkedet har hatt en stor betydning for danskenes private forbruk.

– De høye prisene frem til boligboblen sprakk førte til at husholdningene bygget opp svært stor gjeld. Siden har forbruket ligget flatt fordi folk har hatt behov for å spare mer og bygge buffer mot dårlige tider, sier Milhøj.

Litt mer optimistiske

Ifølge analytikeren har husholdninger som eier egen bolig fortsatt en gjeld i forhold til boligens verdi på rundt 70 prosent.

Det siste året har det vært ny boligprisoppgang, noe som hovedsakelig skyldes lave renter og litt høyere aktivitet i dansk økonomi, ifølge Milhøj.

SAKTE, MEN SIKKERT. – Vi venter forsiktig prisstigning i 2014 og 2015, sier Mikael Olai Milhøj i Danske Bank Markets.
SAKTE, MEN SIKKERT. – Vi venter forsiktig prisstigning i 2014 og 2015, sier Mikael Olai Milhøj i Danske Bank Markets.

Boligprisstatistikken fra Danmarks Statistikk til og med januar viser at eierleiligheter har steget 7,6 prosent på årsbasis, mens eneboliger har steget med 2,1 prosent. Mars-statistikken til eiendomsmeglerkjeden Home viser at leiligheter steg 0,6 prosent, mens husprisene falt 0,1 prosent.

– Vi begynte å se svak fremgang i dansk økonomi i 2013 og forventer at det fortsetter i 2014 og 2015. Husholdningene er blitt mer optimistiske, jobbutsiktene er blitt bedre og renten er lav. Dette holder hånden under boligmarkedet, sier Milhøj.

Kunstig høyt

Selv om det er store regionale forskjeller, og det kan være prisfall i mindre sentrale områder og småbyer, forventer han prisoppgang de to neste årene.

– Forhåpentlig vil det private forbruket begynne å vokse litt igjen i takt med at boligprisene vokser. Når dette er sagt, ligger husprisene fortsatt 16,5 prosent lavere enn da de nådde toppen i begynnelsen av 2007. Men dette nivået var selvfølgelig kunstig høyt, sier Milhøj.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.