DN skriver mandag at avdragskrav og statlige tiltak demper boligprisene i Sverige, men med stor boligmangel spås det at effekten blir kortvarig:
Svenske boligtopper misunner Norge
(DN +)
Sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret ser ikke bort fra at skjerpede avdragskrav kan bli aktuelt i Norge i fremtiden.
- Summa summarum vil slike tiltak dempe etterspørselen Skjerpet avdragsbetaling gjør at flere ikke kan kjøpe den boligen de ønsker seg. Da vil det bli enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, sier Senneset til DN.
- Jeg tror imidlertid Finanstilsynet kun ser på samfunnsøkonomien i dette. Derfor ser jeg ikke bort fra at Norge kan følge etter Sverige, sier han.
- Trodde Norge var på verdenstoppen
Med virkning fra 1. juni ble det obligatorisk i Sverige å betale ned på nye boliglån som er større enn halvparten av boligens verdi. Nye boliglån over 70 prosent må nå nedbetales med minst to prosent av det opprinnelige beløpet per år. For lån mellom 50 og 70 prosent blir nedbetalingskravet minst én prosent per år.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika mener det må «mer radikale tiltak» til for å stagge boligprisveksten i Norge.
- Det som riktignok er viktig å forstå, er at boligmarkedet ikke trenger avkjøling på landsbasis - kun i Oslo og Bærum. Flere konkrete tiltak vil gi effekt: Boligskatten må endres. Flere sentrale institusjoner og arbeidsplasser må flyttes ut av byen, som for eksempel Stortinget. Og så må man gjøre noe med befolkningspolitikken. Alle kan ikke bo midt i Oslo, sier Andreassen.
Gjøres det ikke noe, vil boligprisene fortsette å tikke oppover i Oslo-området, frykter han.
- Hvis man hører på politikerne i dag, får man jo et inntrykk av at det er bombesikkert å investere i bolig i Oslo sentrum - selv om det koster 100.000 kroner kvadratmeteren.Politikerne vil bevare marka og ikke bygge høyhus. Da kommer det til å ende med at folk begynner å samle på leiligheter i Oslo som de samler på frimerker, sier Andreassen.
Vurderes til høsten
Finanstilsynets direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen viser til at Norge allerede har innført krav til avdragsbetaling.
- Boliglånsforskriften, som ble fastsatt i juni 2015, inneholder krav til avdragsbetaling for nye utlån med pant i bolig. Dersom belåningsgraden overstiger 70 prosent, skal det årlig nedbetales 2,5 prosent av innvilget lån eller tilsvarende for annuitetslån, sier han.
Steffensen føyer til at boligprisene og husholdningsgjelden fortsetter å vokse sterkere enn inntektene.
- Som Finanstilsynet har pekt på, vil fortsatt høy vekst i gjeld og boligpriser øke risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag, sier Steffensen.
Boliglånsforskriften gjelder til og med 31. desember 2016. Finanstilsynet har blitt bedt av Finansdepartementet om å vurdere veksten i boligpriser og husholdningsgjeld og gi en vurdering av om forskriften bør videreføres og eventuelt justeres.
- Finanstilsynet svarer departementet innen 8. september 2016, så vi kan ikke kommentere utfallet av vurderingene nå, sier Emil Steffensen.
- Trodde at Norge var på verdenstoppen
At svenske boligtopper misunner Norge, ved at vi har bedre mulighet til å bygge oss ut av problemene, overrasker riktignok Kjell Senneset i Prognosesentereret.
- Jeg som trodde at Norge var på verdenstoppen i somling når det gjelder byggesaker.Det er greit å vite at det er enda verre i Sverige, men det betyr ikke at det er bra i Norge, sier Senneset.
Sjeføkonom Andreassen i Eika tror neppe svenske boligtopper ønsker seg tilbake til gårsdagens boligpolitikk i Sverige.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen, Eika.
(Foto: Dagens Næringsliv)
Mer...
- Å masseprodusere blokker er ikke noe for et moderne samfunn. Jeg tror man bare må akseptere at det i alle storbyer er veldig vanskelig å bygge midt i byen, enten det dreier seg om Oslo, Stockholm eller andre større byer. Nyboligprosjekter kan ta lang tid i Oslo også. Det er ikke bare i Sverige det tar tid, sier han.
Sanders: – Clinton må bli vår neste president
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN +)
