- At lokkepriser ikke fungerer var overraskende

- Jeg skal være varsom med å trekke bastante konklusjoner, men både veileder, sensorer og jeg er tydelige på at analysen stemmer, basert på tallgrunnlaget som foreligger. Analysen gir noen svar som jeg ikke forventet på forhånd: At lokkepriser ikke fungerer var overraskende for meg, sier Anders Skjærholt (25).

Han har nylig levert masteroppgave i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. I oppgaven har han sett på hvilken effekt prisantydning på boliger har for endelig salgspris.

Det er kun boligmarkedet i Oslo han har studert, basert på tall fra Eiendomsverdi fra 2006 til utløpet av 2013. 

Negativ effekt

DN har tidligere skrevet om bruken av lokkepriser. I begynnelsen av juli anklagde Forbrukerombudet en eiendomsmegler i Privatmegleren Prestige for bruk av såkalt lokkepris.

En lokkepris er når det blir satt en prisantydning på en bolig som er lavere enn selger er villig til å selge for, ifølge Forbrukerombudet.

Ifølge eiendomsmeglernes bransjenorm er en lokkepris når prisantydningen er satt lavere enn hva selger er villig til å akseptere på markedsføringstidpunktet samt lavere enn meglers objektive vurdering.

• Les saken her: - Dette er et klart eksempel på ulovlig lokkepris

- Folk ringer inn og er ganske fortvilet. Man mister motet. Noen blir sinte, når man opplever å legge inn høyeste budet til prisantydning og ikke får tilslag. Man knytter seg jo til eiendommer man ser på, det har stor betydning for livet til folk, sa Forbrukerombud Gry Nergård til DN.

Ombudet har det siste halvåret gått hardt ut mot lokkepriser, på oppdrag fra regjeringen.

Funnene i Skjærholts masteroppgave viser imidlertid at bruk av lokkepriser ikke er til fordel for selger, men at det derimot har en negativ effekt på salgsprisen.

Taper på underprising

Han har delt inn markedet i ulike prissegmenter. Lavprissegmentet er alt under tre millioner kroner, middelsprissegmentet er fra tre til fem millioner kroner og høyprissegmentet er alt over fem millioner kroner.

Jo større underprising det er satt, desto lavere salgspris har boligene oppnådd.

For hver krone prisantydning settes under verditakst taper du mellom 60 og 90 øre, viser funnene.

- Snakker vi om en underprising på hele 200.000 kroner, som ikke er uvanlig i de høyere prisklassene, så blir det betydelige beløp, sier Skjærholt.

- En underprising på 200.000 kroner i lavprissegmentet, medfører en gjennomsnittlig lavere salgspris på hele 164.00 kroner, forteller han.

Et eksempel er at du ser på en leilighet som takstmann har taksert til 2,3 millioner, men megler velger å legge den ut til 2,1 millioner. Da oppnår disse type leilighetene i gjennomsnitt rundt 160.000 kroner mindre enn det tilsvarende leiligheter med en annen prisantydning gjør.

Skjærholt trekker imidlertid frem at han kun har kontrollert for takst, areal, størrelse, bydel, år og tidspunkt boligene er solgt.

- Jeg kan ikke med hundre prosent sikkerhet si at det ikke er andre egenskaper ved disse boligene som gjør at de får en lavere gjennomsnittlig pris enn andre tilsvarende boliger, understreker han.

Bekrefter antakelser

- Dette er en interessant studie som bekrefter våre antakelser. Lokkepriser skaper kun problemer, og er på alle måter uakseptabelt, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Han viser til andre undersøkelser fra KTH Royal Institute of Technology i Stockholm som viser at en lav utgangspris ikke automatisk leder til den høyeste sluttprisen. Her konkluderes det med at det er større sjanse for at en høyere utgangspris, som oppfattes som riktig pris av forbrukerne, leder til en høyere salgspris.

- I et marked preget av sterk etterspørsel vil man ofte få flere budgivere til objekter som oppleves som riktig priset, og dermed øker sjansen for at flere overbyr hverandre og sluttprisen blir det markedet er villig til å betale, sier Geving.

Ifølge ham er det derfor boliger ofte går over takst i pressområder.

- Dersom boligen prises for lavt vil det kunne trekke mange til visning, men de aktuelle undersøkelsene viser altså at sluttprisen kan bli lavere enn med et riktigere utgangspunkt. Det er ingen eksakt vitenskap å sette pris på en bolig, meglerens utfordring er å gjøre en mest mulig objektiv prisvurdering basert på sin markedsforståelse, sier Geving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også:

Forbrukerrådet ber boligbyggere slutte å sutre

- Noe er galt i Kina

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

- Mørke skyer hoper seg opp i verdensøkonomien

Se DNTV: Her bygges Skoda