Amerikanske selskaper har selv kjøpt tilbake såpass mye aksjer at de tre nøkkelindeksene på Wall Street i snitt har steget 17 prosent hittil i år. Det til tross for at privatinvestorer og institusjonelle investorer har solgt mer aksjer enn de har kjøpt.
– Noe av det mest bemerkelsesverdige i finansmarkedene så langt i 2019 er ikke bare at festen i aksjemarkedene har skjedd mot et syltynt fundamentalt bakteppe, men også at de fleste investorer synes å ha liten tiltro til himmelferden, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.
«Rekordstore tilbakekjøp»
Ifølge Bank of America er det blitt tegnet, altså kjøpt, 35 milliarder dollar i børsnoterte indeksfond, mens det har vært en innløsning, altså salg, av tradisjonelle aksjefond for 126 milliarder dollar.
Disse pengene er i stor grad blitt flyttet over i obligasjonsfond som tradisjonelt har en lavere risiko enn aksjer.
– I USA har både husholdninger og institusjoner vært nettoselgere av aksjer i år, mens den dominerende kjøperen har vært selskapene selv, via rekordstore tilbakekjøp av egne aksjer, sier Lie.
Han tror det kan skyldes to ting:
- Selskapene har en økonomisk motivasjon til å redusere antall aksjer i fritt omløp. På den måten kan man styrke inntjeningen per aksje.
- Det kan også hende selskapene kjøper tilbake egne aksjer fordi de tror på lavere økonomisk vekst fremover. Det tilsier at man burde være litt mer forsiktig med kapitalinvesteringer. Da bruker man gjerne pengene sine på tilbakekjøp av aksjer i stedet for store investeringer.
Fyrt opp av skatteletter
Flere amerikanske medier har de siste ukene skrevet om det samme. Den vanlige hobbyinvestoren har solgt aksjer. Det samme har pensjonsfond, stiftelser, «family offices» og oppkjøpsfond. Markedet blir i stor grad holdt oppe av selskapene selv.
Det pekes på at de amerikanske skattelettene innført av USAs president Donald Trump, har spart bedriftene for store skatter slik at de sitter igjen med store summer penger. Pengene må brukes på noe. Betydelige investeringer virker risikable gitt de økonomisk utsiktene, men selskapene vegrer seg også for å øke utbyttene, ifølge nyhetsnettstedet Axios.
Ettersom troen på en sterk økonomi i årene som kommer, er svekket, er selskapene forsiktige med å øke utbyttene av frykt for at de må følge opp med tilsvarende utbyttebetalinger videre, skriver Axios. Nettstedet viser også til statistikk hvor det fremkommer at gapet mellom tilbakekjøp av aksjer og utbytter er det største på 18 år.
Christian Lie i Danske Bank tror tilbakekjøpene vil fortsette. Det kan gi grunn til å tro på god avkastning i år.
– Politikere i USA har truet med strengere regulering av selskapenes tilbakekjøp. Dette kan føre til at selskapene akselererer tilbakekjøpene i år for å komme i forkant. Ergo kan denne drivkraften for aksjemarkedet vedvare i 2019, sier sjefstrategen.
Slik spår han de neste 12 månedene
Det friske starten på 2019 kommer etter at markedet falt betydelig i fjor høst.
Christian Lie sier at inntjeningsforventningene i USA er mer enn halvert siden oktober.
– Resultatsesongen både i første og andre kvartal ventes å vise negativ vekst i inntjening per aksje, sammenlignet med samme kvartal i 2018. Sentimentindikatorer tegner heller ikke et bilde av overdreven optimisme i aksjemarkedene, sier han.
Selv tror han og Danske Bank på en avkastning i globale aksjer på fire-syv prosent de neste 12 månedene. Børsåret 2019 vil dermed ikke ende som det har startet, ifølge banken.
– Vi mener sannsynligheten for at utviklingen fortsetter i samme tempo, er veldig liten, sier Lie. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.