Forvalter Kristian Tunaal i Alfred Berg skjelver ikke i buksene av de siste ukers børsuro. Han er overbevist om at hovedindeksen på Oslo Børs skal opp i 1000 poeng i løpet av seks til ni måneder.

Det innebærer i så fall en oppgang på 15 prosent.

Kopierer næringslivet

– Hva skyldes troen?

– Vi kan se på de viktige ISM- og PMI-indeksene som er forventningsindekser som brukes veldig mye og får mye oppmerksomhet. De ligger over 50 i alle viktige økonomiske områder, sier han.

Disse indeksene måler tilstanden, og næringslivets forventninger, til produksjonsaktivitet og aktivitet i tjenestesektoren. Det er trolig den mest nøyaktige temperaturmåleren på verdensøkonomien med unntak av tall for bruttonasjonalprodukt. Et tall over 50 betyr høyere aktivitet, mens under 50 betyr avtagende vekst.

– Den er langt over 50 i USA, den er over 50 i Europa og fremdeles over 50 i Kina. Næringslivet i nær sagt hele verden forventer at de neste seks månedene skal være bedre enn de foregående, sier Tunaal.

– Og hvis næringslivet er optimister, må vi som investorer også tillate oss å være det, sier han.

Tunaal gikk i august fra jobben som aksjeplukker i DNB Markets, hvor han hadde vært siden 2004, til kapitalforvalteren Alfred Berg hvor han nå er forvalter.

Laks og olje

– Hvis man vil presse ut mest mulig avkastning av den oppgangen du tror på, hvor skal man da plassere pengene sine?

– Vi tror fremdeles på energisektoren og på sjømatsektoren, sier han, og viser til at både oljeprisen og laksepriser er høye.

Sjømatsektoren har gått om en kule i år. Sjømatindeksen på Oslo Børs er opp 68 prosent. Tunaals tidligere kollega i DNB Markets, aksjestrateg Paul Harper, la mandag ut en graf som viser at sjømatsektoren har knust alle andre sektorer.

– Sjømat har vært fremtredende, som sammen med energisektoren har satt Oslo Børs i et «sweet spot». De fleste andre markeder har falt så langt i år, med få steder å gjemme seg, skriver han på Twitter.

Pareto tror på fiskefest

Lakseaksjer bidro mandag til å sende Oslo Børs opp halvannen prosent. Noe av forklaringen kan ligge i en fersk analyse fra Pareto Securities.

«I en ny sektorrapport ser vi for oss en høy laksepris i flere år fremover, og oppjusterer anbefalinger og kursmål på de fleste sjømataksjene», skriver analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen i en kommentar.

Pareto tror lakseprisen skal ligge på 61, 62 og 63 kroner i henholdsvis 2018, 2019 og 2020. Det er en økning fra tidligere anslåtte 59, 61 og 62 kroner. Meglerhuset tror på lavere volumer fra Norge på grunn av laksesykdom, og mener etterspørselen har vist seg å være enda sterkere enn ventet selv med høye priser.

Som en følge av det har Pareto i snitt løftet kursmålet på lakseselskapene med 20 prosent. Det drøyeste løftet er det bergensbaserte Lerøy som får, fra 70 kroner aksjen til 90 kroner aksjen. Det innebærer en forventet oppgang på 29 prosent. I en aksje som allerede har steget 82 prosent i år.

«Blir brutalt straffet»

På spørsmål om hvor man absolutt ikke burde plassere pengene sine fremover er Tunaal krystallklar.

– Ser man på aksjemarkedet er det selskaper som sliter med fallende inntjening som blir straffet. De selskapene som ikke lever opp til forventningene blir brutalt straffet, sier han.

DNB var blant de store norske selskapene som skuffet analytikernes forventninger. Aksjen falt 3,58 prosent samme dag.

Tunaal mistenker at luften nå også kan ha gått ut av ballongen for de store teknologiselskapene.

– Den internasjonale trenden viser at en del av selskapene som har vært yndet, altså høyprofilerte teknologiselskaper, har fått en korreksjon. Det kan indikere at euforien i den sektoren er i ferd med å normalisere seg, sier han.

Facebook, Amazon og Googles morselskap Alphabet har den siste måneden falt 13, 17 og ni prosent.

Frykter ikke renter

Aksjemarkedet begynte å falle i USA og Norge i slutten av september etter at lange statsrenter i USA begynte å tikke oppover. Gjentatte ganger er det blitt forklart at forventninger om raskere enn ventet renteoppgang i USA har gjort investorene redde. Amerikanske statsobligasjoner er ansett som svært sikre investeringer. Når rentene på disse stiger, blir det mer attraktivt å investere i dem, i stedet for å ha pengene i aksjer.

Tunaal har null tro på at høyere renter vil dra markedet kraftig ned. Han sier at denne renteoppgangen vi nå får sannsynligvis er den best annonserte renteoppgangen som har vært, altså at den har vært signalisert i lang, lang tid.

– Det er ikke det vi vet om som knekker markedet, det er det vi ikke har tenkt på som knekker markedet. Og den renteoppgangen vet vi om til de grader, sier Tunaal, som denne uken lanserer et nytt nordisk fond, Nordic Gambak, hos Alfred Berg.

– Vi skal tørre å gå utenom indeks. Vi skal tørre å være fokuserte på de aksjene og sektorene vi tror på, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hallo? Det er jo helt hårreisende
DN var flue på veggen da NHO og Hunspanderer inviterte næringslivstopper, politikere og ledere til gruppearbeid om ubevisst diskriminering i arbeidslivet.
01:51
Publisert: