Mandag faller oljeprisen med 29 prosent – det største fallet siden Gulfkrigen i 1991. Aksjemarkedene raser ned i full fart. Den japanske Nikkei-indeksen, som er lite eksponert mot olje, faller seks prosent.
– Det handler utelukkende om likviditet. Det er masse posisjoner som er blitt tatt ut. Det er den volatiliteten som nå er i markedet og den fullstendige mangelen på likviditet. Det er ingen til å ta imot, sier kredittstrateg Olé Andre Kjennerud i DNB Markets.
– Sist vi var her var i oktober 2008, sier han.
– Tidenes etterspørselssjokk
Kjennerud satt allerede godt før klokken 06:00 på kontoret og fulgte med på markedene.
I tillegg til at oljeprisen kollapser, stuper også amerikanske tiårs statsrenter 25 basispunkter og handles nå til nye rekordlave 0,52 prosent. Også 30 års statsrenter er ned 1,3 prosent.
Fremtidsindeksene i USA faller nær fem prosent mandag morgen og indikerer kraftig fall på Wall Street senere i dag.
– Sannsynligvis skal markedene kjempemye ned, sier Kjennerud.
I oktober mente han at den neste nedturen ikke var langt unna. Det han holdt ved siden.
– Dette er på en måte det jeg fryktet i januar. At det vil komme et eller annet sjokk som gjorde at alle ubalansene vi har snakket om i alle år ville sprekke. Jeg tror det skal mye til for at sentralbanker og politikere skal klare å redde markedene, sier Kjennerud, som påpeker at markene vil komme til å trenge likviditetstiltak fra sentralbankene.
Forrige uke kuttet den amerikanske sentralbanken styringsrenten med hele 0,50 prosentpoeng. Det er ventet at renten vil kuttes ytterligere på neste rentemøte.
– Du har det jeg vil kalle tidenes etterspørselssjokk fra Kina som vi nettopp er blitt oppmerksom på, som har spredt seg videre til USA og Europa. Du har et sjokk for globale verdikjeder som man ikke klarer å forstå hvordan vil påvirke global økonomi. Så har du dette oljeprissjokket som er noe helt annet enn det vi hadde i 2014-2015, sier han.
– Hvordan vil dette gå?
– Jeg har ikke peiling, sier kredittstrategen.
Tvunget til å selge med tap
Kjennerud drar parallellene tilbake til oktober 2008. Som kjent hadde Lehman Brothers da nettopp gått konkurs og verden var på vei inn i finanskrisen. Kjennerud sier at norske høyrentefond da hadde netto uttrekk på litt mer enn 20 prosent av verdien på fondene sine.
Mens kundene kan trekke ut pengene på få dagers varsel er nødvendigvis ikke obligasjonsposisjonene til fondene like likvide.
– Det er akkurat det samme problemet man ser i markedet nå. I ETFer (børsnoterte fond, red.anm.) er man lovet å få pengene ut på dagen, men de har ikke nødvendigvis like likvide posisjoner. Da blir man tvunget til å selge med tap og da beveger prisene seg mye. Det er worst case-scenarioet vi kan se nå, sier Kjennerud.
Oljeprisen raser mandag morgen fordi Saudi-Arabia i helgen i praksis har erklært en priskrig ved å varsle økt produksjon og kraftige rabatter på sine oljeleveranser. Det kommer etter at Russland, som samarbeider med Opec hvor Saudi-Arabia bestemmer, nektet å gå med på ytterligere produksjonskutt for å løfte oljeprisen etter koronavirusutbruddet.
Saudi-Arabia er oljemarkedets desidert mest dominerende aktør. Kjennerud sliter med å få forstå hvorfor kongedømmet har tatt så drastiske grep, men byr på en liten forklaring.
– Hvis Saudi-Arabia ser at kartellet ikke er der, så er dette kanskje en måte å få alle andre til å innse at de er nødt til å bevege seg i harmoni, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.