Kina-aksjer stiger kraftig i år, USA-børsene stiger litt mindre og Oslo Børs stiger ingenting. Fjorårets utvikling er snudd på hodet. Nå holder markedene pusten før USAs statistikere legger frem fasiten for inflasjonen i desember. Utfallet vil prege aksje- og rentemarkedene.
Danske Banks sjefstrateg Anders Johansen våger ikke si at det bare er opptur fremover.
– Pengemarkedsfond og norske obligasjoner med høy kredittverdighet er der vi ville parkert pengene nå. Vi er undervekt aksjer i begynnelsen av dette året. Vi tror vi får store svingninger, sier han.
Han og Danske Bank har vært undervekt aksjer helt siden august.
– Jeg tror fortsatt ikke at vi har vært på bunnen, sier han.
Her anbefaler han å investere
Johansen tror på resesjon og støtter seg på de siste PMI-tallene fra USA. PMI er aktivitetsmålere både for tjenestesektoren og industri. Disse har vært svake, synes Johansen. Tall for nye ordre har vært enda svakere.
I utgangspunktet er han positiv til energimarkedene og Oslo Børs, men en eventuell kraftig resesjon kan legge en demper på utsiktene.
– Det kommer an på hvor dyp den eventuelle resesjonen blir. Oljemarkedet og gassmarkedet er veldig stramt, men blir det en resesjon i USA som blir verre enn det folk tror nå, kan det bety at oljeprisen skal enda lenger ned og trekke oljesektoren på Oslo Børs ned. Da blir det en stor hemsko, sier han.
Oslo Børs stiger moderat torsdag formiddag.
– På lengre sikt tror jeg vi kommer til å ha høye olje- og energipriser. Det at lagrene er fulle nå og det er en mild vinter, løser ingenting, sier Johansen, som sier det grønne skiftet kommer til å kreve mye energi.
At man i flere år fremover kommer til å ha oljepriser over 100 dollar igjen, tror han er sannsynlig.
– Hvor råder dere folk til å investere nå?
– På kort sikt tror vi det blir en resesjon i USA og en mildere resesjon i Europa. Det stedet hvor det kommer til å være bedre vekst og myndighetene har muligheten til stimulere er emerging markets, og Kina spesielt, sier han.
Emerging markets står for fremvoksende markeder, og omfatter land er på god vei til å bli utviklede økonomier.
På lang sikt er Johansen skeptisk til det europeiske aksjemarkedet. Han mener det er veldig krevende.
– De er nødt til å finne en løsning på energiproblemet hvis ikke flytter mye industri ut av Europa, sier han.
Tror dyre drømmeaksjer vil falle
Onsdag var det norske finansmiljøet invitert til Skagenfondenes nyttårskonferanse i Oslo sentrum. Den verdenskjente sjeføkonomen Mohamed El-Erian var hanket inn som foredragsholder. Det samme var professor og verdsettelseseksperten Aswath Damodaran.
Skagens investeringsdirektør Alexandra Morris mener 2023 bør kunne by på enorme muligheter for forvaltere som velger en mer aktiv tilnærming.
– Det er et regimeskifte fra en periode med løs pengepolitikk som har løftet alle skipene, til nå å bli en mye mer utfordrende og differensiert utvikling, sier hun.
Hun mener man i 2023 bør satse på verdiaksjer, altså de som tjener penger i dag og har en stabil kontantstrøm.
– Unngå de som er priset kjempehøyt på drømmer, håp og kjærlighet, for de har fortsatt en vei å falle. Nå er vi i et dårligere vekstmiljø, og da har de fortsatt nedjusteringer i vente, sier Morris.
Må tenke annerledes
Investor og tidligere spesialsoldat Peter Warren satt rett som et skolelys under nyttårskonferansen onsdag. Særlig en ting tok han med seg fra sjeføkonom Mohamed El-Erians foredrag:
– Verden kommer til å være mer kompleks, og finansmarkedene vil være mer komplekse. Man kan ikke bare sette opp en vanlig portefølje og regne med at den går, slik det var frem til utgangen av 2021 – takket være sentralbankstøtte. Man må bygge mer robuste porteføljer og diversifisere på en annen måte enn tidligere.
El-Erian mente den mest oversette risikoen er at markedene skal slutte å fungere, ettersom det vil tvinge den amerikanske sentralbanken til å senke rentene til tross for høy inflasjon. Dette er en bekymring Warren deler. Han viser til at det ikke var langt unna en finanskrise i Storbritannia i fjor.
– Det er noe jeg alltid har i bakhodet. Etter finanskrisen har vi laget en mye mer sårbar markedsstruktur gjennom reguleringer av banker. Jeg er ikke nødvendigvis uenig i reguleringene, men konsekvensen er at systemet er mye mer sårbart. Og vi har ikke fått testet det skikkelig ennå, sier Warren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.