– Det er noen faresignaler når det er såpass mange uerfarne investorer som legger pengene sine i nye selskaper. Man må skjønne at det er en langsiktig investering, og huske på at mange av selskapene på Merkur Market er selskaper i en fase hvor de er avhengig av å få kontrakter og kommer i gang med å få en inntektsstrøm.
Det sier Kristin Skaug, daglig leder i stiftelsen AksjeNorge.
Søndag omtalte DN de da 26 nye selskapene som er blitt notert på Oslo Børs så langt i år. Kun dager senere har tre nye selskaper begynt å bli handlet på Oslo Børs-markedsplassen Merkur Market: Teco 2030, som utvikler løsninger for å kutte forurensningen fra skipsfarten, og hydrogenanleggsprodusenten Hydrogenpro. Torsdag noteres torskeoppdretteren Norcod, og teknologiselskapet Airthings, Salmar-oppdrettsselskapet Icelandic Salmon og dataskyløsningsselskapet Patientsky er alle på vei.
Fire faremomenter
Årsaken til at mange velger Merkur Market er enklere krav til notering, blant annet når det gjelder selskapets markedsverdi, antall eiere og hvor spredt eierskapet er. Omsetningsvolumet kan også være lavt, med tilhørende større svingninger.
Skaug kommer med fire advarsler:
- Det kan være få aksjonærer i selskapene, og dermed liten flyt i aksjen – du kan få trøbbel med å selge deg ut om det skulle falle.
- Gründere eller tidligfase-investorer kan plutselig selge seg ned, noe som skaper usikkerhet rundt selskapet og dets evne til å hente mer kapital.
- Mange av selskapene er innen ferske næringer som fortsatt er i vekstfase og avhengige av både å utvikle teknologi samt offentlige støtteordninger og tilrettelegging.
- Mange av selskapene har kort historikk, og det kan dermed være vanskelig å vurdere inntektsutviklingen fremover.
– Det viktigste handler om at Merkur er preget av selskaper i vekst hvor man som investor ikke har noe historikk å se tilbake på, at det er få historiske tall å kunne sammenligne kommende resultater med. Faren blir da at selskapet i sine presentasjoner har vært for optimistiske med hensyn til hvor raskt veksten kommer og ikke kan innfri på de forventninger som ligger i markedet. For store avvik mellom forventninger og innfrielse vil skape store kurssvingninger, sier Skaug.
Toppen av isfjellet
Hun anbefaler uerfarne investorer ta seg god tid til å undersøke selskapet, og hva det selv sier om fremtidige prosjekter, lønnsomhetsmål og forretningsmodell.
– For eksempel, så er det lett for folk å forstå hva vindkraft dreier seg om, men det er ikke nødvendigvis like lett å forstå hva «offshore wind» dreier seg om, siden det er på engelsk. Er de allerede i gang og lager vindkraft i dag, eller jobber man med å få på plass kontrakter? Det er det som er utfordringen. Mange skjønner noe av det, men det er kanskje bare toppen av isfjellet.
– Hvordan har Merkur Market forandret seg i år?
– Det har skjedd en dramatisk endring i aldersstrukturen blant de nye investorene på børsen. Men det de unge investerer er småpenger, og ikke viktig kapital for selskapene. Da handler det mer om spredning blant aksjonærene og å få likviditet i aksjen. Sånn sett ser nok selskapene stor nytte av disse nye investorene. Når det gjelder kapitalinnhenting handler det derimot om de store, institusjonelle investorene, sier Skaug.
Ingen gamblingvirksomhet
Børsdirektør Øivind Amundsen sier at han må helt tilbake til 2007 for å huske sist gang det var så høy aktivitet i kapitalmarkedet som nå. Men der blant annet den profilerte investoren Ketil Skorstad mente korona sørget for «aksjegamblere» i mangel på for eksempel sports-betting, tror børsdirektøren det er andre faktorer som har spilt inn.
– Det har vært en situasjon der vi har hatt tilnærmet nullrente, og det ikke har vært noe poeng å ha pengene i banken hvis man ønsker avkastning, i tillegg til noe mer usikkerhet i boligmarkedet. Dessuten så kom dippen i markedet etter korona i mars, som kanskje gjorde at flere antok at det skulle opp igjen.
Børsdirektøren er samtidig klar på at børsnoterte selskaper må etterleve de samme kravene som før, både på Merkur Market og hovedlisten.
– Men vi har strammet inn opptakskravene. Vi har en felles interesse sammen med rådgiverne og tilretteleggerne av å gjøre en god vurdering av dem som vil noteres. Ingen tjener på å notere et selskap som får juling på børsen, sier Amundsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.