Atlantic Sapphire, selskapet som skal oppdrette laks på land i Florida, USA, har svingt seg siden nyttår. Selskapet, som i mai flyttet fra Merkur Market-markedsplassen til selve Oslo Børs, stupte i slutten av februar, men har siden kommet – nesten – helt tilbake igjen.

Det har gitt storgevinst for investor og styremedlem Runar Vatne og andre styremedlemmer i oppdrettsselskapet.

Vatne var nemlig blant dem som benyttet kursfallet til å øke sin eksponering i Atlantic Sapphire.

10. mars kjøpte Vatne 350.000 aksjer i selskapet til kurs 92 kroner. Siden har aksjen steget til 139 kroner, nær historiske høyeste nivå, noe som isolert sett for disse aksjene gir investoren en gevinst på 16 millioner kroner, eller 51 prosent.

«Game changer»

Andre som kjøpte var styremedlemmene Alexander Reus og Andre Skarbø, som har gevinster på henholdsvis 14 og 4 millioner kroner.

André Skarbø eier og driver lakseeksportøren Platina Seafood på Stranda på Møre. Han er mangeårig investor samt styremedlem i Atlantic Sapphire, og eier aksjer for rundt 100 millioner kroner i selskapet.

Lakseeksportøren er ut og inn på møter, og svarer på epost:

«Vi har investert mye både på landbasert og tradisjonell oppdrett gjennom flere selskaper. Så langt har det vært en hyggelig reise. Vi er langsiktige med investeringene», skriver han.

Skarbø mener at lakseoppdrett på land er fremtiden, ut fra miljøhensyn, og ser Atlantic Sapphire som det mest spennende prosjektet han har sett på sine 40 år i bransjen.

«Jeg tror vi bare er i starten av noe virkelig stort. Dette er nok en «game changer» for lakseoppdrett, med økende etterspørsel etter bærekraftige og sunne matvarer», skriver han.

Doblet

Atlantic Sapphire er den seneste måneden opp 20 prosent på børsen, og siden aksjen nådde sin laveste notering på 72,20 kroner 23. mars, er aksjen doblet. Selskapet prises dermed på Oslo Børs til 10,3 milliarder kroner, som er på linje med Norway Royal Salmon (NRS) som produserer rundt 45.000 tonn laks i år i tradisjonelle merder.

– Problemene Atlantic Sapphire hadde i begynnelsen av året i Danmark, samt usikkerheten rundt korona gjorde at aksjekursen ble presset kraftig ned tidligere i år, sier aksjeanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets, som blant annet viser til at mesteparten av fisken på selskapets pilotanlegg i Danmark døde grunnet nitrogenforgiftning i mars.

Det er imidlertid på anlegget i Florida hvor det aller meste av verdiene til Atlantic Sapphire ligger. Den første fisken derfra er klar for slakting i tredje kvartal i år.

– Korona-situasjonen har vist at produksjon nær konsumenten, i dette tilfellet USA, er en fordel siden flyfrakt er en større risiko enn tidligere antatt, mener Aukner.

At selskapet har gått fra å være et «prosjektselskap» til å slakte fisk om få måneder, tror han også har bidratt positiv til kursen.

– I tillegg er det økt interesse for aksjen, sier han, og viser til flyttingen av noteringen fra Merkur Market til Oslo Børs' hovedliste 5. mai.

Innsidekjøpene skjedde etter at selskapet gjorde en refinansiering på om lag 2,3 milliarder kroner i midten av mars.

Vatne var den som kjøpte desidert flest aksjer, og med dagens kurs sitter han på aksjer i selskapet for nesten 600 millioner kroner. Alexander Reus har aksjer for nesten 200 millioner kroner, mens arbeidende styreleder Johan E. Andreassen direkte og indirekte sammen med Bjørn Vegard Løvik har aksjer for 1,3 milliarder kroner i selskapet.

– En bjellesau

Onsdag følger et annet selskap som driver med fisk på land etter. Det mindre selskapet Andfjord Salmon skal hente 120 millioner kroner i friske penger for å bygge et oppdrettsanlegg på Andøya i Nordland. Nå har selskapet søkt notering på Merkur Markets-markedsplassen.

– Atlantic Sapphire er bjellesauen som skal vise at landbasert lakseoppdrett fungerer. Det er morsomt at alle disse Powerpoint-prosjektene nå kommer til liv, og at det produseres laks på land, mener Aukner.

Men selv om det er teknisk mulig å produsere laksen på land, må det også være økonomi i det.

– Det store spørsmålet er hvor store investeringer som kreves, og hva kostnadene blir. Det vet vi fortsatt ikke helt ennå, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.