Det norske suksesseventyret Autostore selger robotsystemer for store lagre. Selskapet er bygget ut fra den lille bygda Nedre Vats i Rogaland kommune og har internasjonale giganter som Siemens, Lufthansa og DHL på kundelisten.

Det 25 år gamle, privateide selskapet har hentet penger for å vokse flere ganger, senest fra det japanske investeringsselskapet Softbank.

Nå rigges Autostore for børsnotering.

Blir trolig årets største

I en melding tirsdag fremkommer det at Autostore har planer om å børsnotere selskapet. Det opplyses ennå ikke om en eventuell prising av selskapet. Det er først ventet å komme i oktober.

Da Softbank kjøpte 40 prosent av aksjene i Autostore i april, ble logistikkselskapet verdsatt til 65,5 milliarder kroner. Legger man til grunn at prisingen i hvert fall ikke har falt siden sist, vil det bli årets desidert største børsnotering.

Selskapet som kommer nærmest er Kjell Inge Røkkes Aker Horizons som i februar ble notert med en verdsettelse på rundt 20 milliarder kroner.

I forbindelse med børsnoteringen vil Autostore hente 315 millioner dollar i frisk kapital ved å utstede nye aksjer, tilsvarende 2,7 milliarder kroner. I tillegg vil eksisterende eiere selge seg ned. I dag eier fond tilknyttet oppkjøpsfondet Thomas H. Lee og oppkjøpsfondet EQT henholdsvis 50,73 prosent og 5,55 prosent av Autostore.

Tre norske meglerhus er koblet på transaksjonen, og disse har tirsdag morgen sendt ut analyser til institusjonelle og proffe investorer. Selskapsprisingen er på over 13 milliarder dollar, og det mest optimistiske anslaget er på 16 milliarder dollar. Med dagens dollarkurs tilsier det et sted fra 110 til nærmere 140 milliarder kroner.

Prisingen kan sammenlignes med 7,7 milliarder dollar i april, da Softbank kjøpte seg inn i Autostore. Da som nå inkluderer prisingen gjeld, men det er det knapt nok noe av i rogalandsbedriften.

Enorm vekst

I presentasjonsmaterialet for investorene og markedet kommer Autostore med duggfriske omsetningstall for første halvår i år og tall for fjoråret.

  • I 2020 hadde Autostore inntekter på 182,1 millioner dollar (1,6 milliarder kroner) med en bruttofortjeneste på 130 millioner dollar (1,1 milliarder kroner).

Inntektene økte enormt inn i det nye året.

  • I første halvår 2021 var inntektene på 149,6 millioner dollar (1,3 milliarder kroner). Bruttofortjenesten var på 102,4 millioner dollar (882 millioner kroner).

På bunnlinjen var resultatet negativt både i 2020 og i første halvår i år. I årets seks første måneder hadde Autostore et resultat på minus 17,3 millioner dollar (149 millioner kroner).

– Vår børsnotering på Oslo Børs vil være det første steget i hva vi forventer vil være en lang og spennende reise som et børsnotert selskap og vi ser frem til å feire denne prestasjonen med våre ansatte, kunder og investorer, sier Autostore-sjef Karl Johan Lier i en melding.

Ved utgangen av juni var Autostore til stede i over 35 land rundt omkring i verden. Mellom 2018 og 2020 skal Autostore har hatt en justert driftsmargin (ebitda-margin) på i overkant av 49,1 prosent, heter det i meldingen fra selskapet. Denne marginene ventes å være på samme nivå på «mellomlang sikt».

Altmuligmannen

Det var seriegründer Jakob Hatteland som var med å starte opp Autostore på 90-tallet. Æren for suksessen har han gitt sin gamle tekniske direktør og altmuligmann Ingvar Hognaland.

Mannen fra Åmosen har tidligere fortalt DN om en morgen i 1996 da han og hans daværende finansdirektør Karl Johan Lier satt og diskuterte hva de skulle gjøre med lagerproblemene. Komponentprisene falt stadig, og for å opprettholde omsetningen måtte en selge stadig større volumer. Det krevde stadig mer lagerplass. Elektro- og dataentusiasten Ingvar Hognaland sådde frøet som skulle bli løsningen.

– Hva er det mest av på lager, spurte Ingvar. Da begynte jeg og Karl Johan å foreslå forskjellige komponenter. Så svarte Ingvar: Luft, sa Hatteland den gangen.

Løsningen ble å utvikle et robotsystem som kunne tillate at varene pakkes tett sammen i høyden og bredden, uten behov for ganger og plass til å kjøre truck mellom.

DN har tidligere skrevet hvordan Hatteland brukte av tidligere salgsgevinster for å finansiere utviklingen av teknologien, som kostet flere hundre millioner kroner. Han har understreket at det er Hognaland, som Hatteland først ansatte som sommervikar i 1975, som bør få mye av æren for suksessen.

– Uten Ingvar ville det ikke vært noe Autostore eller Rambase, sa Hatteland i april.

Rambase er et annet selskap under Hatteland-paraplyen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.