Oljen strømmer ut fra Kurdistan, og pengesekken fyller seg opp for oljeselskapet DNO.
Styreleder i DNO, Bijan Mossavar-Rahmani, har tidligere sagt at selskapet vil satse mer på norsk sokkel.
I april kjøpte DNO seg en stor eierandel i det færøyske oljeselskapet Faroe Petroleum, som har 27 lisenser på norsk sokkel. Siden har det kjøpt seg ytterligere opp og er nå største aksjonær med 28,23 prosent av selskapet.
Nå vil DNO også ha en styreplass i Faroe, men møter motstand.
Beskylder DNO for å ville ta kontroll
DNO varslet torsdag, i forbindelse resultatene for andre kvartal, at det vil be om en generalforsamling i Faroe Petroleum for å få plass i styret. Få timer etter anbefalte Faroe Petroleum aksjonærene sine å stemme mot DNOs forslag.
I en børsmelding skriver Faroe at det er DNO-styreleder Mossavar-Rahmani og administrerende direktør Bjørn Dale som angivelig vil ha en plass i styret.
Faroe går i meldingen til angrep på DNOs forslag og kaller det «utelukkende av egeninteresse for DNO» og sier det er en del av en hemmeligholdt strategi fra DNO og Mossavar-Rahmani for å få kontroll over Faroes virksomhet uten å gi et bud med en passende premie til alle aksjonærene.
Det har ikke lykkes DN å komme i kontakt med hverken Faroe Petroleum eller DNO.
«Vil ikke ivareta interessene»
«Styret er veldig bekymret for at DNO gjør dette og vil enstemmig anbefale at aksjonærene stemmer mot DNOs forslag», skriver Faroe Petroleum, og lister opp følgende argumenter:
- Som en konkurrent til Faroe på norsk sokkel mener styret det vil være upassende for direktørene som er foreslått av DNO, å få tildelt styreplass i Faroe, gitt den potensielle interessekonflikten mellom Faroe og DNO.
- Faroe har hatt betydelig industrielle aksjonærer siden børsnoteringen i 2003. Ingen av dem er representert i styret.
- Faroe har en sterk ledelseskultur og praksis, med fem uavhengige ikke-administrerende direktører som representerer aksjonærene. En styreplass til DNO vil ikke være forenlig med prinsippet om et uavhengig styre.
- Å få DNOs styreleder og administrerende direktør inn i styret vil ikke ivareta interessene til Faroes aksjonærer eller selskapet.
«Har evne til å kjøpe resten»
Oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets dekker DNO-aksjen og følger selskapet tett. På spørsmål om han tror DNO vil kjøpe opp Faroe, svarer han:
– Det er klart at de vil noe med den eierandelen, men jeg synes det er veldig vanskelig å gjette på hva de vil gjøre. De har evne til å kjøpe resten av Faroe hvis de vil det, sier han.
Sveen-Nilsen har en kjøpsanbefaling på Faroe-aksjen med et kursmål på 180 pence. Torsdag ble den handlet til 138 pence. Analytikeren mener et fullt oppkjøp av Faroe for 180 til 200 pence per aksje vil være innvannende for aksjonærene til DNO.
Har penger
Markedsverdien til Faroe Petroleum er 515 millioner pund, over 5,5 milliarder kroner. Rundt 370 millioner pund, nesten fire milliarder kroner, av dette er aksjer som DNO ikke kontrollerer.
Ved utgangen av andre kvartal hadde DNO en kontantbeholdning på 584 millioner dollar, over 4,9 milliarder kroner, altså godt over verdien av de resterende aksjene i Faroe.
– Det er et beløp som gir svært mye fleksibilitet i forhold til videre vekst på norsk sokkel. Dette også med tanke på de resterende prosentene i Faroe, sier analytiker Henrik Prøsch Selnes i Fearnleys Securities.
Da DNO kjøpte seg opp som største aksjonær i Faroe, la det samtidig ut en uttalelse om en intensjon om ikke å by på hele selskapet. Ifølge britisk lov, den såkalte «takeover code», kan dermed ikke DNO passere 30 prosent eierskap i Faroe før det har gått seks måneder siden uttalelsen.
Det betyr at DNO ikke kan kjøpe flere aksjer i Faroe før i starten av november, dersom selskapet ønsker det.
Første utbytte på 13 år
Prøsch Selnes mener DNOs strategi om økt eksponering mot norsk sokkel, som blant annet kan innebære et kjøp av Faroe, gir mye mening i et risikoperspektiv.
– Det gir en underliggende trygg kontantstrøm, reduserer risikoen i den samlede prosjektporteføljen, og bidrar samtidig til å redusere kapitalkosten i selskapet, sier han.
DNO la torsdag morgen frem et resultat for andre kvartal som var hakket bedre enn ventet, men overrasket alle da det for første gang på 13 år deler utbytte til aksjonærene sine. Selskapet varsler årlige utbytter på 434 millioner kroner – 0,2 kroner per aksje.
– Det kom før vi hadde forventet, sier analytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities.
– Det reflekterer på mange måter lønnsomheten og kontantstrømmen de får fra sine produserende felter i Kurdistan. Balansen til selskapet er også solid, så det er potensial for økte utbytter over tid, sier han.
I slutten av juli gjennomførte DNO en avtale med det britiske oljeselskapet Panoro der sistnevnte kjøper DNO Tunisia as fra DNO. Samtidig har DNO tilegnet seg 5,65 prosent av aksjene i Panoro og er dermed nest største aksjonær i selskapet.
Ingen av analytikerne ønsker å spekulere på om DNO kan tenke seg å kjøpe opp Panoro. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
