Helgen har vært preget av spredning av den britiske virusmutasjonen på Østlandet og innføringen av de strengeste koronatiltakene i Oslo-området siden 12. mars.

Sjefstrateg Christian Lie tror ikke den lokale nedstengingen vil ha noen betydelig effekt på Oslo Børs fremover.

– Dette er en problematikk som nå risikerer å bre seg rundt i mange andre land – i USA og på kontinentet. Man ser tegn til at smitten holder seg på høye nivåer. Det borger for at restriksjonene kommer til å vedvare gjennom vinteren, sier Lie.

Han er mest bekymret for USA akkurat nå.

– Antall innlagte på sykehus har avtatt noe, men det er er definitivt en risiko for at disse mutasjonene gjør at virusproblematikken vedvarer, sier Lie og legger til:

– Det er tydelig at kombinasjonen av denne viruseskaleringen og usikkerhet knyttet til den, samt noe mindre optimisme knyttet til gjennomføringen av Biden sin støttepakke, har trukket risikoviljen i markedet noe tilbake.

Overvekt i aksjer

Lie viser til til storbanken Bank of America sin månedlige spørreundersøkelse blant 200 store fondsforvaltere – «Global Fund Manager Survey», blant annet gjengitt av Reuters. Han mener den vitner om en ekstrem optimisme blant de store forvaltningsmiljøene.

– Det mest spesielle i januar var at man hadde rekordhøy andel som sier at de tar en høyere risiko i sin forvaltning. Man hadde den høyeste nettoandelen siden januar 2018 som hadde en overvekt i aksjer og kontantandelen var den laveste siden 2013.

Overvekt i aksjer innebærer at aksjer utgjør mesteparten av den samlede porteføljen som fondsforvalterne styrer.

– Man kan begynne å lure på om de pengene som er ment å være eksponert mot aksjer, nå snart er eksponert mot aksjer, sier Lie.

Risiko rundt vaksiner og mutasjoner

Lie mener det er to risikofaktorer som preger aksjemarkedet om dagen. Den første er problematikk knyttet til vaksineffektivitet og er todelt: det ene er distribusjon og utrulling av vaksiner, og det andre er muterte varianter av viruset som vaksinen ikke nødvendigvis virker på.

– Den andre risikofaktoren er et scenario der vi får kontroll på pandemien i andre kvartal. Det vil kunne gi en historisk vekstrekyl gjennom andre og tredje kvartal, drevet av stimulanser og oppdemmet etterspørsel i husholdningene og næringslivet, sier Lie.

– Hvis markedene begynner å se at vi får kontroll på pandemien og veksten kommer tilbake som en kule, vil investorene begynne å tenke på konsekvensene. De vil frykte at sentralbanken vil fremskynde en innstramning i pengepolitikken.

En innstramning i pengepolitikken innebærer typisk høyere renter fra sentralbanken og lavere grad av støttekjøp av verdipapirer. Det kan virke negativt inn på aksjemarkedet.

Amerikanske selskaper slår forventningene

Lie peker på at 2020 var et forferdelig år for realøkonomien, men et fantastisk år for aksjemarkedet. I 2021 kan det nesten bli helt motsatt.

– Vi forventer at 2021 blir et langt bedre år for økonomien, men vi kan ikke utelukke at det blir langt kjedeligere for aksjer.

Danske Bank venter at avkastningen på globale aksjer vil ende sted mellom to og syv prosent i 2021.

– Mye av det positive som kan skje i 2021 er allerede priset inn, sier Lie.

I USA er det rapporteringssesong, der mange av de store selskapene legger frem tall for fjerde kvartal i fjor. Lie viser til at 95 prosent av selskapene så langt har slått forventningene.

– Forventningene i markedet ved inngangen til kvartalsrapporteringen var at inntjening per aksje vil falle ti prosent. Nå kan vi i stedet ende opp med uendret inntjeningsvekst, noe som vil være en positiv impuls til aksjemarkedet.

Samtidig som selskapene legger frem resultater, håper Biden å få gjennom støttepakken han har lansert på 1900 milliarder dollar, eller 16.000 milliarder kroner, som tilsvarer ett og et halvt oljefond.

Lie mener det er liten sannsynlighet for at hele støttepakken går gjennom Kongressen. Det skyldes blant annet bekymring hos republikanerne for økende budsjettunderskudd.

Det amerikanske budsjettunderskuddet kom på 144 milliarder dollar i desember, ifølge Marketwatch. Budsjettåret starter i oktober, og i perioden oktober til og med desember i 2020 var budsjettunderskuddet 61 prosent høyere målt mot 2019.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.