Det har vært et turbulent aksjemarked i høst. Globale aksjer utenfor USA er ned rundt ti prosent siden årsskiftet.
– Det er et signal om at investorene frykter en mer alvorlig nedtur i verdensøkonomien, påpeker sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.
Han trekker derimot frem at Danske Bank mener flere varsellamper som har blinket rødt i forkant av tidligere økonomiske kriser, nå lyser mer grønt enn rødt. Banken mener derfor verdensøkonomien unngår en økonomisk krise neste år, ifølge et ferskt notat.
– Basert på våre antagelser om at den amerikanske økonomien, og dermed trolig også den globale, opprettholder en god vekstrate gjennom 2019, tror vi aksjemarkedet har mer å gå på, sier Lie.
«Trolig ikke negativ før sent i 2019»
Et av argumentene til Lie og Danske Bank er den såkalte rentekruven, som blir omtalt som den beste resesjonsindikatoren. Rentekurven viser differansen mellom renten på toårige og tiårige amerikanske statsobligasjoner, og negativ renteforskjell mellom de to har opptrådt i forkant av samtlige resesjoner i USA siden 1955.
Resesjon er en periode på minst to påfølgende kvartaler med negativ økonomisk vekst.
– Den blir trolig ikke negativ før sent i 2019. Og utflatingen kan likevel pågå over lang tid, og det er først når renteforskjellen blir negativ, at en resesjon har vært forestående, argumenterer Lie.
Han legger til at rentekurven nå peker på økt resesjonsfare i 2020 eller 2021.
DN skrev i slutten av august at differansen mellom renten på toårige og tiårige amerikanske statsobligasjoner, rentekurven, hadde utviklet seg til sitt laveste nivå siden finanskrisen for snart ti år siden, og var nær en invertering, altså at de korte rentene blir høyere enn de lange.
– I dag er renteforskjellen positiv på 0,23 prosent, og vi tror den vil avta til 0,1 prosent i løpet av de neste 12 månedene. Men selv etter at renteforskjellen er negativ, har det historisk i gjennomsnitt gått ti til tolv måneder før den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har toppet ut, påpeker sjefstrategen.
Fortsatt rom for vekst i næringslivet
Lie viser også til at inntjeningen for selskapene i USA historisk sett har toppet ut når den er på om lag 30 prosent over den langsiktige trenden. Per i dag er inntjening per aksje på 13 prosent over trendnivået.
– Dette indikerer at lønnsomheten i næringslivet har rom for å vokse ytterligere før neste økonomiske nedtur.
Også et sterkt arbeidsmarked i USA kommer til å bidra positivt til tilstanden i verdensøkonomien neste år, ifølge Danske Bank.
– Arbeidsledighetsraten har historisk begynt å stige i forkant av en topp i det amerikanske aksjemarkedet. Vi ser ingen tegn til at fremgangen i arbeidsmarkedet i USA er over, og det er nå syv millioner ledige jobber, et rekordhøyt antall og flere enn det er arbeidssøkere, forklarer Lie.
«Rett årsak»
En av grunnene til markedsuroen både i februar og nå i høst er nervøsitet hos investorene som følge av at de såkalte lange markedsrentene har steget.
– Renten er nå i ferd med å finne et nivå som reflekterer de underliggende økonomiske forholdene etter en lang periode der de har vært holdt kunstig lave av sentralbankene. Rentene har nå i større grad steget av en sterk amerikansk økonomi, som på mange måter er en rett årsak.
Lie mener det ikke er overraskende at den amerikanske sentralbankens varsler om ytterligere rentehevinger fremover skaper usikkerhet.
– Vi er likevel fortsatt under nivået hvor styringsrenten i USA er innstrammende for økonomien, påpeker han.
«To steg frem og ett tilbake»
Lie peker blant annet også på lave realrenter, at amerikanske og europeiske forbrukeres sparerate nå er høyere enn før finanskrisen og det fortsatt ikke er noen grunn til å frykte ringvirkningene av strammere pengepolitikk, som årsaker til at verdensøkonomien unngår en økonomisk krise neste år.
Han tror også aksjemarkedet har mer å gå på og mener det er rett å være i overvekt i aksjer.
– Gjennom de siste syv innstramningssykluser i USA etter 1980, har S&P 500-indeksen gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12 prosent, og ikke en eneste periode hvor den amerikanske sentralbanken fortsatte å heve renten, ga negativ avkastning, sier Lie.
– Fordi omfanget av usikkerhetsmomenter trolig vil opprettholdes de neste kvartalene, tror vi likevel markedene vil fortsette å bevege seg med to steg frem og ett tilbake, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
