Mindre investeringer. Færre ansatte. Defensive strategivalg.
Finansdirektørene i norsk næringsliv ser fortsatt mørkt på fremtiden. Optimismen ligger langt under gjennomsnittet de siste ti årene, men det er litt lysere enn da de ble spurt i mars i år mens korona-usikkerheten herjet som verst.
Det viser svarene fra 95 finansdirektører i store, private norske selskaper i en undersøkelse gjennomført av konsulentselskapet Deloitte og banken SEB.
– Det er mer positivt enn i mars. Men det er viktig å påpeke at selv om endringen er positiv er fremtidstroen fortsatt på et veldig lavt nivå, og under hva som var tilfelle under oljekrisen i 2015, sier Thomas Eitzen, sjefanalytiker i SEB.
Todelt økonomi
Rapporten beskriver en todelt norsk økonomi, der en del selskaper har klart seg fint gjennom koronakrisen, mens andre selskaper sliter alvorlig.
I seks av 16 industrier er halvparten av de spurte tilbake til pre-korona nivåer. I de ti andre industriene tror man det tar minst halvannet år å komme tilbake. Totalt svarer fire av ti at de er tilbake på tilsvarende nivåer som før koronapandemien, mens halvparten mener man tidligst vil komme dit i første kvartal i 2021.
Blant disse siste er det også flere som frykter at det kan gå forbi 2022. Det er usikkert om disse anslagene er basert på en grundig analyse eller spekulasjon fra de spurte, sier Eitzen.
– Denne undersøkelsen fanger opp en todeling blant norske selskaper som ikke er like tydelig i den daglige nyhetsstrømmen. Vi ser at gruppen med selskaper som sliter er veldig usikre, fordi etterspørselen er lav eller uforutsigbar. Når man ikke får gjort noe med etterspørselen, må man gjøre noe med det man kan påvirke: kutte kostnader.
Forsinket arbeidsledighetseffekt
Kostnadskutt gjør seg utslag i at finansdirektørene ser for seg å redusere arbeidsstokken fremover. Det ser med andre ord ut som arbeidsmarkedet kan bli svakt dersom finansdirektørene får bestemme, mener Gaaseide.
– Men her kan eventuelt politiske virkemidler påvirke utfallet. Når man ikke lenger får statlig permitteringsstøtte, må man ta et valg. Derfor kan vi se en forsinket effekt med avskjedigelser nå i månedene fremover. Flere sjeføkonomer mener arbeidsledigheten biter seg fast på et ganske høyt nivå, og denne undersøkelsen bekrefter at dette slettes ikke er usannsynlig.
Regjeringen har imidlertid anslått i nøkkeltallene for nasjonalbudsjettet at den registrerte arbeidsledigheten ville ende på 3,1 prosent neste år, ned fra 4,9 i 2020.
Energi og handel leder an
Rapporten peker på at energisektoren er blant de mest optimistiske. Ifølge Eitzen er det sannsynlig at selskaper med betydelige fornybarsatsninger utgjør en viktig del av de spurte. Som kjent er «grønne» aksjer voldsomt i vinden for tiden.
Finanssektoren er også relativt optimistisk. Eitzen påpeker at bankene var ekstremt negative for seks måneder siden og at bedringen må sees i sammenheng med det.
–Da var det veldig dyrt å finansiere seg. Nå er lønnsomheten fryktelig mye bedre. I mars gikk man i minus på alt, nå er lønnsomheten mer normal. Men det er ikke det samme som at man vil ansette flere folk, det vil fortsatt ta tid. Når det gjelder lånekunder så har man nå oversikt over skjelettene i skapene, selv om ikke alt er fremme i lyset, sier han.
Industri-, bygg- og anleggsbransjen er de mest pessimistiske. Her har mye av aktiviteten stoppet opp, og det er mye usikkerhet rundt fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.