Fredagens inflasjonstall har satt en støkk i et allerede nervøst finansmarked på starten av denne uken.
Der mange hadde håpet at prisveksten i USA skulle toppe seg ut, viste rapporten fra slutten av forrige en mai-inflasjon på 8,6 prosent. Reaksjonen kom følgelig umiddelbart på Wall Street fredag kveld. Uroen har fortsatt denne uken, mens markedet holder pusten i forkant av onsdagens rentebeskjed fra sentralbanken Federal Reserve.
– Vi ser også at denne uroen beveger seg inn i de korte rentene i Europa. Nå er det mye stress i likviditeten, og det går langt tilbake i systemet. Dette er aldri godt nytt for aksjemarkedet, og det hele begynner å ligne på en systemkrise, sier Danske Bank-sjeføkonom Frank Jullum.
Mandagen endte altså med svært kraftige fall både i Europa og USA, før det tirsdag har vært antydning til et lite comeback.
Fasit for hovedindeksen på Oslo Børs ble en oppgang på 1,8 prosent tirsdag. Equinor og Aker BP, dagens to mest omsatte aksjer, steg begge mer enn fem prosent.
Sentralbankene
Ifølge Jullum er det frykten for hvor mye sentralbankene blir nødt til å stramme inn for å få bukt med den galopperende inflasjonen, som skaper den massive uroen.
– Det har ikke kommet noen nøkkeltall som har kunnet skape denne situasjonen, de har egentlig holdt seg greit. Så det er forventningen om at sentralbankene kommer til å måtte sette opp rentene mye, og med det rive med seg økonomien, sier Jullum.
Sentralbanken i USA holder rentemøte onsdag kveld. Da vil det avgjøres hvorvidt, og hvor mye, rentebanen i USA vil settes opp.
Sjeføkonom i Sparebank 1 Elisabeth Holvik mener en potensiell fremtidig uro vil avhenge av rentemøtet. Tirsdag sørget en Wall Street Journal-artikkel for at flere meglerhuset oppjusterte sine anslag, og det er dessuten en markedsforventning om at Fed kan kunne komme til å slå til med en trippel renteheving onsdag kveld.
Dersom styringsrenten i USA settes opp med 0,75 prosentpoeng vil det bli den største rentehevingen siden 1994.
– Jeg tror fortsatt det er vurderingen av hvor høyt sentralbanken i USA skal heve rentebanen som skaper frykt i markedet. Det er en erkjennelse om at rentene må så høyt opp at det demper inflasjonspresset, sier Holvik.
Sure markeder
Jullum i Danske Bank mener at situasjonen i markedet kan føre til at flere kan måtte se seg nødt til å kaste kortene.
– De som har belånte posisjoner, kan få behov for kapital det ikke finnes tilgang på, noe som fører til at man må selge. Dette skaper som nevnt stress i likviditeten og gir store utslag, som sprer seg.
Selskapene må også belage seg på å ta konsekvensene som følger av uroen og forventninger om strammere pengepolitikk, ifølge sjeføkonomen. Han mener spesielt at selskapene som har pressede marginer og lavere etterspørsel vil kunne være utsatt for kurssvingninger.
– Det er en risiko for at den økonomiske veksten blir betydelig svakere enn hva man hadde sett for seg, og man venter nå en resesjon i USA, sier han.
Også Leif-Rune Rein, investeringsdirektør i Nordea Liv, mener det er sannsynlighet for at Fed vil jekke opp styringsrenten med 0,75 prosentpoeng. Men han tror ikke på en snarlig resesjon, og viser til at det historisk sett har tatt flere runder med renteøkninger for resesjonen er kommet.
– Jeg tror det kan bli sure markeder en periode til, men at Fed skal presse økonomien inn i en resesjon virker noe pessimistisk. Vi må husker på hvor vi kommer fra, med økonomisk vekst i flere år frem til korona og ut av pandemien, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.