Hovedindeksen på Oslo Børs kom seg helskinnet gjennom nok en turbulent børsuke, og endte med en oppgang på 1,9 prosent.

Dermed er status utrolig nok en oppgang på 3,1 prosent hittil i år, i en periode der de fleste andre viktige aksjeindekser har opplevd en betydelig nedgang. For eksempel er den brede amerikanske samleindeksen S&P 500 ned hele 18,4 prosent for året, mens Stockholmsbørsen har falt 17,6 prosent.

Bakgrunnen er selvfølgelig at oljeprisen har steget hele 41 prosent i 2022, til 111 dollar per fat, noe som har gitt voldsom drivkraft til de mange energiselskapene på Børsen. For eksempel er børslokomotivet Equinor opp hele 44 prosent hittil i år, og de siste ukene har det vært feststemning blant offshorerederiene.

I USA går det som nevnt tyngre, spesielt for teknologiindeksen Nasdaq som har vært lokomotivet for de globale aksjemarkedenes sammenhengende opptur etter finanskrisen i 2007–09. Nasdaq er ned hele 29,3 prosent fra toppnoteringen i november, og er dermed med god margin inne i et «bear market» – definert som en varig nedgang på mer enn 20 prosent.

Protokoll fra rentemøte

Sjefstrateg i SEB, Erica Blomgren Dalstø, mener markedenes oppmerksomhet har beveget seg litt vekk fra frykten for inflasjon og renteøkninger. Nå er det bekymringen for vekst som veier tyngst.

– Sånn sett kommer det veldig viktige data på tirsdag, med flash PMIs for mai i de største vestlige økonomiene, som vil gi en veldig god indikasjon på situasjonen i den økonomiske syklusen, sier hun.

Flash PMI er tidlige indikasjoner på de totale PMI-tallene. PMI står for «purchasing managers index», innkjøpssjefsindeks på norsk, og er en forventningsundersøkelse blant innkjøpssjefer.

Dalstø mener PMI-nivåene blant innkjøpssjefer fortsatt ligger på gode nivåer, men at trenden har vært tydelig nedadgående de seneste par månedene. Derfor vil markedene følge nøye med på om nedgangen akselererer eller ikke. Konsensus er en fortsatt nedadgående trend, men at man unngår et større fall.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea er også spent på PMI-tallene for eurosonen og USA.

– De blir viktige nå som resesjonsfrykten rår. Særlig Tyskland var svakt sist, sier Bruce.

– Det er resesjonsfrykt og sure aksjemarkeder som dominerer for tiden. Får vi signaler gjennom PMI om at industrien holder seg oppe, vil det kunne bøte noe på frykt og børsfall. Hvis PMI faller mye og tallene er overraskende svake, så blir det trolig kraftige fall igjen til uken, sier han.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.
Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Ifølge Bruce er det også viktig å følge med på tjenestesektoren, der det er forventninger om et solid løft nå som pandemien slipper taket. Gode tall her vil være godt nytt for økonomien, mener han.

Både Dalstø i SEB og Bruce i Nordea trekker frem protokollen fra det seneste rentemøtet i den amerikanske sentralbanken, Fed.

– Der kan vi få lære mer om detaljene og diskusjonene bak beslutningen. Det markedet legger vekt på er sentralbanksjef Powells uttalelse om at 50 punkters økninger er på bordet for de neste møtene. Man vil se etter signaler dels om hvor mange møter det er snakk om, og dels hva som skal til for at takten endres opp til 75 punkter eller ned til 25, sier Dalstø.

Dalstø mener markedet for tiden priser inn omtrent tre økninger à 50 punkter.

«Stagflasjon light»

SEB-strateg Dalstø tror aksjemarkedene vil fortsette å være veldig volatile fremover, med en stor grad av følsomhet for alt av inflasjonssignaler. Det til tross for at kraftige fall siden starten av april allerede dels har tatt høyde for mer negative scenarioer enn dagens.

– Hva kan man eventuelt håpe på av positive nyheter?

– Dersom inflasjonsimpulsene begynner å moderere seg kan det være en positiv nyhet, men det skal mye til. Nå priser markedene inn et «stagflasjon light»-scenario, altså stigende inflasjon og fallende vekst, der man frykter at sentralbankene prioriterer inflasjonen, sier Dalstø og legger til:

– Det vil også være positivt hvis Kina slipper opp på sin strenge koronastrategi, etter som det vil kunne lette på flaskehalsene i verdensøkonomien. Men heller ikke det er noen signaler som peker på.

Der Oslo Børs har klart seg best i klassen hittil i år, er det stikk motsatt for den norske kronen. Den utviklet seg dårligst av de såkalte G10-valutaene – en gruppe av ti av de mest omsatte valutaene i verden.

Grafene viser et tydelig vendepunkt i slutten av mars. Siden det har den amerikanske dollaren blitt nesten 14 prosent dyrere mot kronen, mens økningen er på åtte–ni prosent for både euroen og det britiske pundet.

Dalstø mener at de stigende energiprisene i kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina 24. februar holdt kronen oppe de første ukene, men at kursen i større grad drives av investorenes risikoappetitt.

– Derfor er det vanskelig for kronen å styrke seg nå. Den har relativt tynn likviditet, og er ganske sårbar ved store endringer i risikoappetitten – mer enn fundamentet skulle tilsi, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.