Hovedindeksen på Oslo Børs steg til ny toppnotering før helgen, og er dermed opp 6,3 prosent hittil i år – til tross for renteøkninger, inflasjonsfrykt og krigen i Ukraina.
Det skyldes i stor grad høye energipriser, og det er betegnende at også børslokomotivet Equinor nådde ny «all-time high».
Oljeprisen har falt noe tilbake, men holder seg fortsatt så vidt over 100 dollar per fat.
Kommende uke blir det lagt frem inflasjonstall i en rekke land, men for aksjemarkedene er det stort sett bare USA-tallene som vil kunne ha reell påvirkning, mener aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.
Han mener det mest spennende er hvor fort inflasjonstallene i USA eventuelt begynner å komme ned igjen utover sommeren, etter hva som sannsynligvis blir det høyeste nivået på 40 år for tallene som kommer denne uken.
Inflasjonstallene vil kunne påvirke den amerikanske sentralbankens (Fed) neste rentemøte i mai. Harper mener signalene fra Fed-medlemmer har vært såpass tydelige at markedet nå priser inn 85 prosent sannsynlighet for en økning på 0,5 prosentpoeng heller enn 0,25.
– Markedets vurdering av den sannsynligheten kan nok tikke litt opp frem mot møtet. For Fed koster det lite å foreta en slik renteheving når markedet venter det. Det er fornuftig fra deres side, når de innser at de er litt på etterskudd, sier Harper.
Minner om høsten 2018
De siste ukene har det vært mye snakk om rentekurven, etter at den toårige amerikanske statsrenten oversteg den tiårige renten. Dette kalles en invertering, og har historisk vist seg å være et varsel om at en resesjon er nært forestående. En resesjon er ensbetydende med en kraftig økonomisk nedtur, og defineres av at økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.
Harper mener at hver gang rentekurven inverterer, kommer det en begrunnelse for hvorfor det ikke er relevant denne gangen.
– Historisk har det vært høy treffsikkerhet for at det kommer en resesjon i USA de neste 18 til 24 månedene. Det mulige motargumentet jeg kan se nå er at de kvantitative lettelsene har presset 10-åringen ned, som kanskje gir et falsk signal. Men motsatt kan man si at dersom Fed hadde satt opp renten tidligere som de burde, så ville toåringen vært høyere, og da ville man kanskje fått en invertering uansett, sier han.
Ifølge Harper er det klare indikasjoner på en aggressiv tilnærming til både renteøkninger og kvantitative innstramninger, en kombinasjon som kan gå hardt utover aksjemarkedene.
Sist det skjedde var høsten 2018, da hovedindeksen på Oslo Børs falt 17 prosent i løpet av fjerde kvartal.
Aksjestrategen mener det er lite sannsynlig at Norge denne gangen vil slippe unna.
– Det er en tendens til at utviklingen smitter relativt fort fra USA til Norge, spesielt i aksjemarkedet. Det mulig unntaket er om man får et fortsatt sterkt råvaremarked, som har drevet Oslo Børs oppover hittil i år.
Investorene blir mer defensive
Oslo Børs har halv åpningsdag onsdag, og er deretter påskestengt frem til tirsdag 19. april. I mellomtiden kan det skje mye, gitt den store graden av usikkerhet som preger markedene for tiden, og det vil derfor være høyere risiko enn normalt forbundet med å sitte investert i markedet.
Harper tror likevel ikke proffene vil gjøre store endringer i porteføljene.
– De øker neppe eksponeringen mot posisjonene de er minst komfortable med, men det blir nok mer små tilpasninger enn store endringer. Dessuten har jo april stort sett vist seg som en bra børsmåned, selv om den ofte inkluderer påsken.
– Er energi fortsatt vinnersektoren fremover?
– Det er vanskelig å si. Oljeprisen har funnet litt støtte rundt 100 dollar. Det er ned en del fra toppen, men jeg ser ikke for meg at den vil falle mye. Energi ser fortsatt spennende ut fremover.
Men for øvrig ser han tegn til mer defensiv posisjonering i markedet, der trauste aksjer som har hatt det tungt tidligere i år har begynt å røre på seg. Han trekker frem Orkla, Telenor og den nordiske helsesektoren, som steg henholdsvis 3,7, 2,2 og 5,3 prosent forrige uke – mens hovedindeksen steg 0,5 prosent i samme periode.
– De er klassisk defensive valg, og jeg synes ikke de er spesielt dyre. Hvis markedet lander på at man er nær slutten på syklusen, så er det normalt med en rotasjon mot mer defensive sektorer. Det passer inn i narrativet der man frykter en resesjon, sier han.
Flere tall
Også sjefstrateg i Formue, Christian Lie, peker på inflasjonstall og rentemøter som viktige i uken som kommer. I tillegg trekker han frem torsdagens tall for amerikansk detaljhandel. Sjefstrategen mener de vil være interessante sett opp mot en oppdatering for amerikansk forbrukertillit som kommer samme dag.
– Det som gjør inflasjonstallene viktigere enn på lenge, er at inflasjonen har overrasket på oppsiden lenge nå. Den effekten krigen har hatt på råvarepriser har bidratt til å utsette den inflasjonsnormaliseringen som hadde kommet hvis det ikke var krig. Det skaper veldig store utfordringer for sentralbankene og for verdensøkonomien, sier Lie.
Han legger til:
– For sentralbankene blir dette en hårfin balansegang, særlig for den europeiske sentralbanken, som kan bli tvunget til å normalisere pengepolitikken i en situasjon der veksten i økonomien er avtakene og usikkerheten stigende.
– Mange som nå følger med
Lie mener resesjon i USA er spesielt følsomt for aksjemarkedene.
– Da er det stor sannsynlighet for globale konsekvenser. Det er derfor mange som nå følger med på den amerikanske sentralbanken.
Også i aksjemarkedene tror Lie på en balansegang. Han mener balansen mellom risikovilje og risikoaversjon er hårfin i øyeblikket, også fordi finansmarkedene ser ut til å forvente at den pengepolitiske innstramningen som står på trappene vil skje uten for høy risiko for resesjon.
– På den ene siden har man et mer usikkert verdensbilde. Man ser analytikerne fortsetter å nedjustere vekstanslagene sine. Det kan også etter hvert føre til at analytikerne blir noe mindre optimistiske med hensyn til inntjeningsestimater, noe som kan bli utfordrende hvis det skjer samtidig som stigende markedsrente, sier Lie.
Han peker også på at risikoviljen hos investorene kan utfordres.
– Hvis man ser at Fed kommer i gang med kvantitative innstramninger og samtidig hever styringsrenten kraftig, så vil økende usikkerhet rundt makrobilde og inntjeningsutsikter få ytterligere oppmerksomhet hos investorene, noe som igjen kan utfordre risikoviljen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.