Flere nordmenn sparer i fond, og en større andel velger billige indeksfond fremfor aktive fond.
I sommer passerte den globale markedsandelen til passive investeringsfond for første gang 45 prosent, ifølge tall fra fondsanalyseselskapet Morningstar.
En av dem som har valgt å spare i indeksfond, er Erlend Jevnaker Straand (32), som til daglig jobber som business controller i it-selskapet Itera.
Han har mesteparten av sin spareportefølje i indeksfond med eksponering mot henholdsvis Norge, Norden, USA og et globalt fond.
– Jeg har vel gjort som veldig mange andre. Først sparte jeg opp til å kjøpe egen bolig for tre år siden, og så begynte jeg med å spare i fond og noen enkeltaksjer, sier han.
Straand valgte indeksfond fordi han hadde lest at det ikke lønner seg med aktive fond i lengden, noe han sier han også så forskning på gjennom studiene på BI. For øvrig har han fått mye gratis lærdom fra flinke jobbkolleger, nettsteder og podkaster.
Indeksfond skygger de bredere børsindeksene og dermed «markedet», mens aktive fond er fond som styres av en eller flere porteføljeforvaltere, som analyserer og plukker ut de aksjene de har mest tro på, i håp om å «slå markedet». De aktivt forvaltede fondene koster vanligvis mer for kundene.
DN har tidligere omtalt hvordan norske aktive fond i snitt knuste indeksfond gjennom koronapandemien, men det plager ikke Straand nevneverdig. Han mener det uansett skal mye til å treffe med riktige forvaltere, og at det virker vanskelig for aktive fond å slå markedet over tid hvis man trekker fra de høyere kostnadene.
Hans eget valg av brede og billige indeksfond var basert nettopp på hva han oppfattet som lav risiko i et langsiktig perspektiv.
– Jeg trenger ikke å følge noe med på det, det er sparing som bare skal tikke og gå i mange år. Det er penger jeg ikke har bruk for de neste fem årene i hvert fall, men som jeg kanskje trenger om 10–15 år til å kjøpe hus, hytte eller andre store investeringer. Jeg er egentlig ikke så opptatt av timing, siden jeg er såpass langsiktig. Jeg tar kanskje hver andre eller tredje måned og flytter det som er til overs inn i fond, sier han.
Uenighet om konsekvensene av mer passiv sparing
Debatten om hvorvidt en bør velge aktivt forvaltede fond eller indeksfond, har rast i mange år mellom eksperter og fondsforvaltere.
Investor Peter Warren mener passive fond er bra opp til et visst nivå før det går ut over innovasjon og verdiskaping.
– Dårlige selskaper med høy kapitalisering blir ikke priset riktig som følge av at indeksfondene utelukkende kjøper på basis av vekting. Gode selskaper som ennå ikke er store nok til å komme med i indeks, har færre kjøpere og har dermed vanskeligere for å oppnå en riktig markedspris, sier han.
Finansprofessor Trond Døskeland ved NHH tror imidlertid ikke økningen i passiv forvaltning vil bli noe problem.
– Det vil fortsatt være effektiv prising i markedet styrt av den såkalte marginalinvestoren. Det er fremdeles halvparten som er aktive, så det er fortsatt rom for at flere investerer passivt, sier han.
Døskeland mener det er bra at færre sparere taper penger på forvaltningskostnader, men samtidig får eksponering i aksjemarkedet gjennom indeksfond, og sier markedet oppnår effektiv prising selv om bare 10–30 prosent investerer aktivt.
– Hvis det blir for få som er aktive, så blir kaken større for dem som er igjen, men prisene i markedet vil bli riktige uansett, sier Døskeland.
50 år med indeksfond
I juli i år fylte indeksfond 50 år som spareprodukt, og det er nå over 16.000 milliarder dollar investert i slike passive fond, ifølge Financial Times.
Det er nesten dobbelt så mye som den samlede kapitalen investert i andre fond, som private equity, tidligfase venture capital og hedgefond.
Allerede for 48 år siden var folk i finansbransjen bekymret for indeksfond:
– Hvis folk begynner å tro på dette «random walk»-tullet og bytter til indeksfond, vil mange fondsforvaltere og analytikere som tjener 80.000 dollar i året, bli erstattet med assistenter som tjener 16.000 dollar. Det kan bare ikke skje, uttalte en forvalter som ikke ville stå frem med navn til Wall Street Journal allerede i 1973.
«Random walk»-teorien går ut på at alle endringer i aksjekurser er uavhengige av hverandre, og derfor umulige å forutsi også for profesjonelle forvaltere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.