Resultatsesongen for årets tredje kvartal er godt i gang, og de fleste viktige børslokomotivene har allerede vært i ilden. Oslo Børs har bestått prøven, og hovedindeksen har steget 5,6 prosent i oktober når én handelsdag gjenstår av måneden.

Men forrige uke kom det til dels store skuffelser fra teknologigigantene som veier tungt i de amerikanske indeksene, og de fleste opplevde kraftige kursfall i ettertid.

Generelt har man sett at kvartalsrapportene har gitt større kursutslag enn normalt.

Nå peker ekspertene på flere faktorer som blir viktige å følge med på videre.

Guiding viktigst

– Denne resultatsesongen er generelt ikke tallene som sådan så avgjørende, men hva selskapene sier om fremtiden. Det er guidingen som har gitt kraftige fall for noen selskaper, sier investor Ragnhild Wiborg.

Hun trekker frem vekstselskaper som Schibsted i Norge og de fleste store teknologivirksomhetene i USA blant de som har skuffet.

– Dels har det vært en naivitet i verdsettelsene, men tek-selskapene hadde ekstremt god utvikling under pandemien. De er blitt såpass store at når de ikke klarer å opprettholde vekstraten, kan de ikke lenger prises slik. Folk begynner å få opp øynene for dette, samt at teknologiselskapene på ingen måte er beskyttet fra nedgangen i økonomien. Både annonseinntekter og netthandel er blant ting det kuttes i nå, sier hun.

Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen mener vi nå vet det meste som er verdt å vite om rapporteringen, selv om det fortsatt er mange selskaper som har til gode å legge frem sine tredjekvartalstall.

Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen er klar på hva markedsaktørene ønsker å finne ut av nå.
Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen er klar på hva markedsaktørene ønsker å finne ut av nå. (Foto: Mikaela Berg)

– Nesten alle de største norske har kommet, alle de store svenske har kommet og alle de store amerikanske utenom oljebransjen. Så da vet vi stort sett at også tredje kvartal har vært veldig bra, sier han.

Likevel vil han holde et lite øye med de børsnoterte konsulentselskapene, fordi lavere faktureringsgrad på tvers av bransjen kan gi en indikasjon på at Norge stopper opp litt.

– Minner veldig om år 2000

Wiborg er en forkjemper for verdiaksjer, som hun mener har vært relativt upopulære i 12–13 år. Mange av disse anser hun som delvis veldig lavt vurderte selskaper, som fortsatt går under radaren til mange investorer.

– Dette minner veldig om år 2000, da vekstaksjene kollapset og verdiaksjene gjorde det bedre de neste fem til syv årene. Mange av de samme forutsetningene ligger til grunn nå.

I Norge gjelder det «gammeldagse» sektorer som olje, offshore, oljeservice og shipping, der hun mener man kan finne flere gode investeringer.

Investoren trekker frem at slike sektorer har vært offer for underinvesteringer i mange år og ikke har fått den normale overkapasiteten når de har begynt å tjene penger igjen:

– Feilrettet ESG-fokusering har gjort at mindre investorpenger har gått til disse sykliske sektorene, samtidig som mange av selskapene har mindre gjeldsgrad enn før. Jeg finner flere selskaper med ensifret P/E.

P/E, eller Price/Earnings, måler selskapets verdsettelse i forhold til inntjeningen.

Det er liten tvil om at en positiv utvikling på Oslo Børs avhenger av at energiindustrien tjener mye penger. Wiborg er klar på at en ventet økonomisk tilbakegang vil ramme oljeprisen, men at energikrisen i verden setter en viss bunn på hvor lavt den kan falle på kort sikt.

Derfor tror hun det er gode muligheter for at Børsen vil kunne fortsette å klare seg relativt bedre enn andre aksjemarkeder – til tross for uvanlig mange usikkerhetsmomenter i verden.

Når det er sagt, så er Wiborg ganske sikker på at det kommer en resesjon – og at den kan bli langvarig.

– To ting man må finne ut av

Thrane-Nielsen mener det nå er særlig to ting som gjenstår for markedsaktørene å finne ut av:

  • hvor hardt sentralbankene må skru til renten for å stoppe lønnsinflasjonen
  • hvor mye lønnsomheten i verdens selskaper skal ned i fjerde kvartal og første halvår neste år

– Vi har en enorm høykonjunktur bak oss for alle norske sektorer samtidig, det er ganske uvanlig. Nå ser det ut som 2022 kommer til å matche 2006 på lønnsomheten for norske børsnoterte selskaper, og da snakker vi om det beste året siden i hvert fall 1970.

Dermed er ikke spørsmålet om inntjeningen skal ned, men hvor fort og hvor mye. Risikopremiene er høye i Europa og i Norden, noe som er vanlig når inntjeningen faller.

– Men vi vet ikke før i slutten av 2023 om det blir en myk landing eller resesjon. Vanligvis når verdensøkonomien bremser sånn som nå, vil aksjemarkedet være ruglete og gi tilnærmet null avkastning i det korte bildet.

Blant selskapene som rapporterer til uken er Aker, den største investeringen til Thrane Nielsens Storebrand Norge-fond.

Siden Aker BP og Aker Solutions allerede har rapportert, er mye kjent, men forvalteren mener det er viktig at Aker får til lønnsomme forretningsmodeller også for fornybarvirksomheten. Det samme gjelder for Equinor og de andre energiselskapene som skal gjøre flere grønne investeringer:

– De må holde hardt på kostnadene og få kundene til å betale tilstrekkelig. I dag koster all energi det samme, det må bli prisdiversifisering på skitten og fornybar.

Liker visse selskaper

Odin-forvalter Atle Hauge tror ikke vi har sett den fulle effekten av negative makronyheter på forbrukernes evne og lyst til å bruke penger ennå. Men til tross for at han venter tøffe tider, mener han det ikke er noen grunn til å bli depressiv på aksjemarkedets vegne:

– Aksjemarkedet er alltid krevende på sett og vis, men det finnes alltid muligheter likevel.

Odin-forvalter Atle Hauge mener det ikke er noen grunn til å bli depressiv.
Odin-forvalter Atle Hauge mener det ikke er noen grunn til å bli depressiv. (Foto: Hanna Johre)

Han tror ikke det holder å kjøpe sektorer, men at man må ned på selskapsnivå for å finne robuste forretningsmodeller og god drift. Da blir det viktig å treffe på de selskapene der inntjeningsestimatene holder seg, og luke ut resten.

– Det var en del selskaper som falt ganske mye i forkant av tredjekvartalstallene, og dermed responderte veldig positivt på helt ok tall. Og så var det noen av aksjene som hadde holdt seg bra som fikk mer pryl. Så begge ytterpunktene har nærmet seg gjennomsnittet, sier han.

Forvalteren er positiv til selskaper som har hatt god etterspørsel, men strevd med å levere på grunn av komponentmangel.

– Vi hadde to eksempler forrige uke, med Kongsberggruppen og Kitron. Det er helt åpenbart at logistikken er på bedringens vei, selv om selskapene prøver å holde forventningene litt nede. Kundene er dessuten industrielle og etterspørselen er således tryggere, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.