DNB risikerer nå en bot på 400 millioner kroner for brudd på reglene om forebygging av hvitvasking.

Det vil i så fall bli den klart høyeste boten noen norsk bank er blitt ilagt for brudd på hvitvaskingsreglene. En bot på 400 millioner kroner er 22 ganger høyere enn den største hvitvaskboten Finanstilsynet hittil har gitt. Det var en bot på 18 millioner kroner til Komplett bank for «løpende og alvorlig manglende etterlevelse».

DNB meldte selv om den mulige boten i en melding mandag morgen.

Banken understreket at den mulige boten ikke handler om faktisk å ha hvitvasket penger, eller hjulpet kunder med hvitvasking av penger. Finanstilsynets kritikk gjelder bankens arbeid for å overholde antihvitvaskingsregelverket, et detaljert regelsett som krever at bankene holder god oversikt over egne kunder og pengestrømmer.

Saken er ikke ferdigbehandlet hos Finanstilsynet. Varselet om boten kommer frem i en foreløpig rapport fra tilsynet, og spørsmålet om bot og botens størrelse er enda ikke avklart. DNB skriver at de nå vil svare på Finanstilsynets foreløpige rapport.

«Ettersom Finanstilsynet ikke har ferdigbehandlet saken og endelig konkludert, kan DNB ikke gå nærmere inn på innholdet i den foreløpige rapporten», heter det i meldingen.

Etterforskes

Det er et kontrollbesøk fra februar som nå kan lede til den rekordstore boten.

DNBs konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide, anslår at det vil ta noen måneder før Finanstilsynet konkluderer.

– Hva mener dere selv om arbeidet dere har gjort? Er det grunnlag for bot?

– Vi må gå inn i rapporten og svare på den. Men vi tar kritikken veldig alvorlig, vi opplever at kampen mot økonomisk kriminalitet har veldig høy prioritet i DNB. Men det er et komplekst arbeid, både fordi de kriminelles metoder endrer seg, og fordi myndighetenes krav øker hele tiden, sier Midteide.

– Vi må nok innse at dette er et arbeid vi aldri kommer helt i mål med, men vi jobber for å bli bedre hele tiden.

– Har dere vært for dårlige til å varsle om mistenkelige transaksjoner?

– Vi sender inn det vi mener er riktig og viktig å sende inn.

Blant de mange årsverkene i norske store og små banker som nå jobber med antihvitvasking har det vært knyttet spenning til hvordan Finanstilsynet ville konkludere. Siden Finanstilsynet begynte å ilegge bøter for dårlig forebygging av hvitvasking, har millionbøter blitt ilagt flere banker, som Komplett Bank og Santander Consumer Bank, og mindre banker som Hønefoss sparebank og Åfjord Sparebank.

Bøtene beregnes ofte ut fra bankenes omsetning. Det gjør at DNB, som har langt større omsetning enn de andre bankene, lettere vil få en langt høyere bot. DNB skriver i børsmeldingen at boten som vurderes ilagt utgjør 0,7 prosent av DNBs omsetning, og at det maksimale Finanstilsynet kan ilegge er ti prosent av en banks omsetning.

Parallelt med Finanstilsynets kontroll av hvitvaskingsforebygging i DNB, er banken under etterforskning for hvitvasking i Samherji-saken. Etterforskningen gjelder penger som skal ha gått fra det islandske fiskeselskapet Samherji, gjennom DNB. Etterforskninger i flere land jobber med å avdekke hvorvidt og hvor mye av over 600 millioner kroner som er knyttet til mulige bestikkelser for fiskekvoter i Namibia.

Nylig ble etterforskningen flyttet fra Økokrim til Riksadvokaten, etter at Økokrim-sjef Pål Lønseth erklærte seg inhabil i etterforskningen.

Samherji understreker i en epost til DN at Finanstilsynets bot ikke er relatert til Samherji-saken, og at den mulige boten er en sak mellom det norske Finanstilsynet og DNB.

Bedriftskunder

Finanstilsynet har gjort en rekke kontroller av Norges største bank de siste årene, og kritisert banken i flere runder. Primært er det bankens avdelinger for bedriftskunder, ikke privatkunder, som har fått kritikk.

Finanstilsynet har blant annet funnet tegn på underrapportering av mistenkelige forhold – at DNB har latt være å sende varsler om mistenkelige forhold til Økokrim i tilfeller der de skulle ha gjort det.

Hva Finanstilsynet nå vektlegger i sin kritikk mot DNB er ennå ikke kjent. Hverken DNB eller Finanstilsynet vil offentliggjøre den foreløpige rapporten. Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Karsrud i Finanstilsynet bekrefter at tilsynet vurderer å gi en bot på 400 millioner kroner for brudd på hvitvaskingsloven, men vil ikke kommentere saken nærmere: «De foreløpige vurderingene er ikke offentlige, og Finanstilsynet kan ikke kommentere nærmere innholdet i disse», skriver han i en epost til DN. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.