Torsdag morgen legger Norges største bank DNB frem resultater for fjerde kvartal 2021 og det andre året med koronapandemi.

De ferske tallene viser at DNB dro inn 10,3 milliarder kroner i netto renteinntekter i det siste kvartalet i 2021. Netto renteinntekter er forskjellen på hva banken tar inn i rente på utlånte penger og hva banken betaler kundene i form av innskuddsrente, og er et nøkkeltall for alle banker.

På forhånd var netto renteinntekter ventet å være på ti milliarder kroner i kvartalet, opp fra knappe 9,5 milliarder i samme kvartal i 2020.

– Gjeninnhentingen for den norske økonomien etter korona har vært både sterkere og raskere enn ventet, og bedriftene har vist seg solide gjennom pandemien. Selv om starten på året har blitt påvirket av omikron forventer vi økt aktivitet i økonomien fremover, innledet konsernsjef Kjerstin Braathen på DNBs kvartalspresentasjon torsdag morgen.

Resultatene i fjerde kvartal kommer etter et rekordsterkt tredje kvartal i fjor, da DNB fikk 14,3 milliarder kroner i totale inntekter.

DNB-aksjen steg umiddelbart fra start da Børsen åpnet torsdag morgen, men snudde markant ned i løpet av den første timen. På det meste var fallet om lag 1,6 prosent, før aksjekursen hentet seg inn da finansdirektør Ida Lerner holdt sin presentasjon. Nedgangen er nå på rundt 0,5 prosent.

Lavere omsetning og høyere resultat

Resultat før skatt endte i kvartalet på 7,9 milliarder kroner, opp fra 5,5 milliarder kroner i fjerde kvartal 2020. I en børsmelding skriver DNB at det foreslås et utbytte på 9,75 kroner per aksje, til sammen 15 milliarder kroner, «etter et år med høy aktivitet og gode resultater på alle områder».

De totale inntektene endte i kvartalet på 14,6 milliarder kroner, opp fra 13,3 milliarder kroner i fjerde kvartal 2020. Etter å ha satt av store provisjoner til utlånstap gjennom 2020, har banken gjennom fjorårets tre første kvartaler tilbakeført en liten del av 2020-provisjonen. I fjerde kvartal ble tapsavsetningene 275 millioner kroner, hvorav 64 millioner kroner stammer fra personmarkedet.

For hele 2021 fikk DNB 55,9 milliarder kroner i totale inntekter, ned fra 56,4 milliarder året før.

Resultat før skatt endte i fjor på 32,7 milliarder kroner, mot 23,9 milliarder i 2020.

«Gjenåpningen av samfunnet gir en boost til aktivitetsnivået i den norske økonomien. Med arbeidsledighet tilbake til nivået før pandemien, og høy investeringsvilje hos bedriftene, opplever DNB stor pågang fra kunder», skriver banken i en børsmelding.

DNB venter en årlig vekst i utlånsvolumet på tre til fire prosent i løpet av inneværende år og neste år.

For meglerhus-avdelingen DNB Markets gikk det svært godt i fjerde kvartal. De totale inntektene endte på to milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, opp 40 prosent fra tredje kvartal 2021 og mer enn 25 prosent høyere enn i fjerde kvartal 2020.

Tross økte driftskostnader, som var på nær 960 millioner kroner og høyt over de foregående syv kvartalene, endte resultatet før skatt på drøyt én milliard kroner i kvartalet. Dermed er Rune Bjerkes gamle krav om én milliard i inntjening i boks. Det er også en solid opptur fra 736 millioner kroner i samme periode året før.

Boligkjøperne i førersetet

Da koronapandemien brøt ut her til lands, og Norges Bank sporenstreks kuttet renten, ble DNB kritisert for å være trege på avtrekkeren. Da banken til slutt kuttet boliglånsrenten, opplyste Braathen at rentekuttene kostet banken fem milliarder kroner i tapt renteinntjening i året.

– Når markedsrenten stiger, klarer vi heldigvis å kneppe innpå fortere enn når markedsrentene faller fordi innskuddene justeres raskere, sa Kjerstin Braathen til DN da DNB la frem tall for tredje kvartal i fjor høst. Hun opplyste da at renteøkningen som fant sted september i fjor ga DNB 1,5 milliarder kroner i økt renteinntjening i året.

På torsdagens presentasjon understreket finansdirektør Ida Lerner at den andre rentehevingen, som DNB gjennomførte i desember i fjor, vil ha en tilsvarende effekt på bankens årlige renteinntekter.

Internt i Norges største bankkonsern er det tydelig at boligkjøperne har vært vinnerne – til nå. De har tatt opp stadig mer lån, og til en billigere penge. Porteføljen med boliglån vokste på bekostning av de største bedriftene. Hos DNB varslet konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten, sjef for personkundedivisjonen i DNB, at de fremover ventet mer normale tilstander fremover.

– Jeg føler at vi har gjort det første lille steget mot en normalisert boliglånsrente. Den er likevel fortsatt på et historisk lavt nivå. Men, ja, det har vært en fest for boliglånskundene, når vi ser isolert på renten. Interessant nok har vi ikke vært rasjonelle og lånt opp på boliglånet for å investere i aksjefond. Vi har i stedet spart og mange har nedbetalt på lånet, sa Blekeli Spiten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.