Vekstaksjer er aksjer som prises høyt i forhold til selskapets inntjening fordi investorene forventer fremtidig vekst, ofte mange år frem i tid.

Aksjekursen til en vekstaksje styres ut fra blant annet selskapets fremtidsutsikter. Vekstaksjer er ofte mer volatile, som betyr at aksjekursen svinger mye i verdi.

I denne artikkelen vil du lære mer om vekstaksjer, fordeler og ulemper med å investere i slike selskaper og forskjellen mellom vekstaksjer og verdiaksjer.

Vekstaksjer eller verdiaksjer – hva er forskjellen og hva lønner seg?

Som du kanskje har lagt merke til når du leser om investeringer, refererer mange til begreper som vekstaksjer, verdiaksjer og kvalitetsaksjer. Under vil du se en definisjon av begrepene:

  • Vekstaksjer: Aksjer som prises høyt i forhold til hva det faktisk tjener i dag, fordi investorene forventer en betydelig vekst frem i tid. P/E-ratioen, som viser hvor mye en aksje koster i forhold til årsresultatet, er som regel veldig høy. P/E står for price/earnings eller pris/fortjeneste. Det er et tall som ofte brukes når en skal verdsette et selskap. For eksempel: Hvis et selskap har en P/E på 10 betyr det at aksjen koster 10 ganger selskapets årsresultat etter skatt per aksje.
  • Verdiaksjer: Aksjer som prises lavt i forhold til sin fundamentale verdi. De har også lave multipler, altså at pris/fortjeneste og pris/bok (aksjekurs delt på bokført egenkapital per aksje) er lave.
  • Kvalitetsaksjer: Defineres som aksjer med lav gjeld, stabil inntjening, sammenhengende vekst og stabil ledelse. Måleverktøy som kan benyttes for å finne kvalitetsaksjer er kapitalavkastning, gjeldsgrad og i hvor stor grad omsetningen svinger.

Selv om begrepene ikke nødvendigvis definerer et selskap, blir begrepene ofte nevnt i flere sammenhenger som forteller om fremtidsutsiktene i aksjemarkedet.

Vekstaksjer er per definisjon aksjer som har en relativt større andel av inntjeningen sin frem i tid enn for verdiaksjer. Det betyr at verdsettelsen av dem påvirkes sterkt av rentenivået. Lavere rente gjør fremtidige inntekter mer verdt i dag, når man regner om penger i fremtiden til penger i dag. Motsatt, når rentene stiger blir penger i fremtiden mindre verdt i dagens pengeverdi.

Selskapets fremtidsutsikter er avgjørende

Når du skal investere i et selskap er det viktig å se på helhetsbildet for å komme til en vurdering om hvorvidt aksjen er et investeringsobjekt som samstemmer med din investeringsstrategi eller ei.

Et godt eksempel på en vekstaksje som har gjort det godt de siste årene er det amerikanske strømmeselskapet Netflix.

Da investorer investerte i Netflix for ti år siden var dette først og fremst på grunn av potensialet til selskapets produkter og teknologi, ikke fordi det tjente så mye penger.

Selskapet hadde en svært høy P/E-ratio, som betyr at aksjene kostet veldig mye i forhold til hvor mye penger selskapet faktisk tjente.

Likevel er det ingen tvil om at de som investerte i aksjen på dette tidspunktet har fått en solid avkastning. Selskapet er fortsatt priset til over 80 ganger forventet fortjeneste til tross for at det har fått flere utfordrere de siste året innen strømmetjenester, som blant annet Disney og Amazon.

Selv om Netflix har vært en suksesshistorie, finnes det utallige selskaper som ikke har opplevd samme suksess. Å investere i vekstaksjer i en tidlig vekstfase innebærer en høy risiko. Det er viktig å være klar over risikoen ved slike investeringer, og at det er en reell sjanse for at man kan tape alle eller store deler av pengene man investerer. Om en vekstaksje er overpriset eller ikke, avgjøres av om selskapet innfrir forventningene eller ikke.

Vekstaksjer på Oslo Børs

Det finnes flere aksjer på Oslo Børs som har en høy P/E-ratio, altså at aksjene er priset høyt i forhold til fortjenesten, og kategoriseres derfor som vekstaksjer. Under kan du se fem eksempler på vekstaksjer som er listet på Oslo Børs:

  • Hydrogenselskapet Nel
  • Siliumprodusenten Rec Silicon
  • Kraftselskapet Scatec
  • Kreftmedisinselskapet Nordic Nanovector
  • Bioteknologiselskap BergenBio

    DNs aksjekurs: Slik finner du ut om et selskap gjør det bra eller dårlig
    Når du skal kjøpe aksjer, er man interessert i å vite om et selskap går bra eller dårlig. Hvordan kan man finne ut av det, og hvilken informasjon skal man egentlig forholde seg til? DNs kommentator, Anita Homsnes forklarer deg hvordan.
    02:09
    Publisert:

Euronext Growth – flere vekstaksjer, men høyere risiko

I 2016 ble Euronext Growth (tidligere Merkur Market) lansert som en markedsplass for vekstaksjer som tar sikte på en børsnotering på Oslo Børs innen ett til tre år. Markedsplassen har vokst kraftig de siste årene. I 2020 ble 54 selskaper børsnotert på Oslo Børs, 49 av disse var på Euronext Growth.

Brorparten av selskapene som er notert på Euronext Growth har en negativ bunnlinje, som vil si at de går i minus.

Det stilles ikke like strenge krav for å noteres på Euronext Growth sammenlignet med Oslo Børs. Dette betyr at det er høyere risiko ved å investere i selskaper som er notert på denne markedsplassen.

Dette var de fem mest populære selskapene på Euronext Growth blant nordmenn i 2020:

  • Aker Offshore Wind
  • Aker Carbon Capture
  • Quizplattformen Kahoot
  • Gjenvinningsselskapet Quantafuel
  • Hydrogenselskapet Hexagon Purus

Vekstaksjer som har en betydelig større risiko enn disse selskapene som er nevnt, er aksjer som ennå ikke er blitt børsnotert, altså unoterte aksjer.

Kilder: Kim Ingwersen, Anita Hoemsnes, Terje Erikstad

Vil du lære mer? Sjekk ut disse artiklene:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.