Supplyrederiet Dof, som er lastet med totalt 18,7 milliarder kroner i gjeld, har i over tre år jobbet med å finne en langsiktig refinansieringsløsning med banker, aksjonærer og obligasjonseiere. Gruppen har vært i vanskeligheter de siste årene, etter at oljepriskollapsen i 2014 førte til en kraftig nedgang i hele oljeserviceindustrien, som bare ble forverret av koronapandemien.
Onsdag varsler Dof at rederiet er kommet til enighet med en betydelig andel av kreditorene og andre interessegrupper. I hovedtrekk innebærer avtalen:
- 5,7 milliarder kroner i gjeld konverteres til egenkapital.
- Vilkårene på den gjenstående gjelden på 13 milliarder kroner endres for å gi likviditet til driften, med forfall i henholdsvis 2026 og 2027 for den nye bankgjelden og de nye obligasjonene.
- Dagens aksjonærer blir sittende igjen med fire prosent av selskapet, mens obligasjonseierne i datterselskapet Dof Subsea får litt over 53 prosent, og andre kreditorer snaue 43 prosent.
Aksjekursen stupte ved børsåpning onsdag, og falt på det meste over 51 prosent. Litt før klokken ti er aksjen ned omtrent 40 prosent.
Dofs finansdirektør Hilde Drønen har god tro på at planen blir gjennomført.
– Vi er optimistiske på at dette skal gå gjennom, sier hun til DN.
Planen har formell støtte fra et flertall av selskapets interessenter, heter det i børsmeldingen. Det inkluderer alle kreditorene i selskapets bankfasiliteter, samt en gruppe obligasjonseiere som sitter spredt i de tre obligasjonslånene og kontrollerer omtrent 40 prosent av disse i gjennomsnitt.
For å bli vedtatt, må planen oppnå 67 prosent flertall i hvert av lånene, men Drønen påpeker at selskapet hittil har fått over 90 prosent støtte fra obligasjonseierne når det har bedt dem utsette forfall og rentebetalinger mens gjeldsforhandlingene pågikk.
Blir kraftig utvannet
Restruktureringen vil også måtte vedtas av selskapets aksjonærer på en ekstraordinær generalforsamling. Selv om Dofs største aksjonær, Møgster-familien, blir kraftig utvannet, har Møgster Offshore as sluttet seg til planen. Selskapet eier litt under 32 prosent av aksjene i Dof.
Når det gjelder de andre aksjonærene, er situasjonen litt mer usikker.
Det har vært til dels stor uenighet mellom selskapets største eier og mindre aksjonærer om veien fremover og selve behovet for en restrukturering. Tidligere i år gikk en gruppe småaksjonærer som kaller seg Dof Minoritetsgruppe ut og sa at den hadde oppnådd negativ kontroll i selskapet med 34 prosent av aksjene.
Onsdag ønsker ikke gruppemedlem Jim Øystein Holden å gi noen umiddelbar kommentar til restruktureringsplanen, da gruppen må sette seg inn i detaljene. Han ønsker heller ikke å gi noen oppdatert tall på hvor stor andel av aksjene gruppen kontrollerer.
Finansdirektør Drønen sier hun ikke har oversikt over hvor mye grupperingen kontrollerer nå, blant annet fordi det har vært stor omsetning i aksjene den siste tiden.
Restrukturering til tross for bedring
Aksjekursen til Dof har vært et sorgens kapittel for eierne de siste årene. Selskapet ble nødt til å hente penger i 2016 og 2017, og med den overhengende gjelden har aksjen vært langt fra fordums høyder etter det.
Likevel har aksjen gjort noen oppsiktsvekkende hopp de siste månedene, mer eller mindre i takt med bedre utsikter for hele offshorenæringen. Energikrisen i Europa som har bygget seg opp siden i fjor og Ukraina-krigen har rettet oppmerksomheten mot energisikkerhet og behovet for investeringer i olje og gass, hvilket gagner oljeservicebransjen.
Men Dof-ledelsen har likevel vært klar på at en restrukturering ville bli nødvendig, til tross for bedre markedsutsikter.
– Vi har holdt på med refinansiering av Dof i flere år og har hatt stillstandsperiode i to år. En løsning i en eller annen form hadde kommet uansett, og det er selvfølgelig positivt at markedet er bedre. Det et mulig en markedsoppgang har medført at det gikk litt fortere – men det er klart at to år med standstill likevel er lenge, sier Drønen onsdag.
– Uten markedsbedringen, ville dere trengt å konvertere mer gjeld?
– Det kan jeg ikke kommentere, men selv om markedet har vist bedring er det nødvendig med denne restruktureringen.
Drønen vedgår at gjenværende gjeld i selskapet fortsatt vil være høy, men understreker at restruktureringen fører til at nøkkeltallene for gjeld målt mot gjennomsnittlig inntjening blir «betydelig forbedret.»
– Vi mener at den løsningen vi har nå, er god, og gjør selskapet mer bærekraftig. Vårt mål er jo at selskapet skal bli friskmeldt, sier hun.
Som en del av restruktureringen vil det også velges et nytt styre for selskapet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.